Digital praksis i barnehagen – hva, hvem, hvorfor og hvordan?

For mange voksne er begrepet «digitalt» utfordrende og bare begrepet blir nevnt, er det noen som kjenner det i magen, og nærmest håper det bare forsvinner. Men digital praksis har kommet for å bli, og det vil fortsette å utvikle seg, også i barnehageverden. Barna som vokser opp i dag vokser opp med ny kunnskap, og mangler erfaringer vi voksne sitter med, og kanskje vil våre barn aldri helt forstå hvordan livet var uten mobiltelefon, nettbrett, radio, fjernsyn eller internett. Men gjør det noe da? Jeg vokste opp uten «hest og kjerre», men jeg er svært takknemlig over at bilene i dag gjør det mulig for meg å bevege meg raskt fra A til B.

Så hva handler digital praksis om i barnehagen? Rammeplanen sier at «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring.» Videre skal personalet være aktive sammen med barna, og bruke digitale verktøy for å støtte opp om læringsprosesser. Digitale verktøy skal ikke få dominere som arbeidsmåter, men være et supplement, og det viktigste av alt kanskje, personalet må utøve digital dømmekraft for å bidra til at barn kan forstå og lære en hensiktsmessig bruk av digitale medier.

På Pi-konferansen på Bølgen i april, hørte jeg et foredrag av Torgeir Waterhouse, Direktør for internett og nye medier i Ikt-Norge. Torgeir er en av to som i 2013 dannet den frivillige organisasjonen «lær kidsa koding», og han har et brennende ønske om å ville til livs frykten for nye teknologier. Og han sa noe veldig klokt, som fikk meg til å se både behovet for å lære å bruke digitale verktøy, men også å utøve «digital dømmekraft», i et nytt lys: Når barn lærer å gå, sender du dem da ut i trafikken, uten kunnskap om trafikk? Spør du barna dine om hva de har gjort på skolen i dag, som vi alltid har gjort.. eller spør du også om hvilke nettsider barna har surfet på i friminutt eller etter skolen?

Noen voksne synes smarttelefoner og pc`er er noe herk, det tar lang tid å lære, og for mange er det veldig komplisert. I alle fall er det bare tull med sosiale medier, det lager jo bare problemer?! Eller… ? Hva om vi hadde vokst opp med alt som finnes i dag? Hvilke holdninger hadde vi da hatt tro? For jeg er overbevist om at vi med den rette innstillingen og interessen, kan lære barn, i tidlig alder, om hva som er lurt og hva som ikke er så lurt, og at digitale verktøy kan og skal brukes i sammenheng med både lek og estetiske aktiviteter, bare for å nevne noe.

Som ansatt i barnehage trenger du ikke kunne alt, men du må lære deg noe. Du må vise interesse, være nysgjerrig, tørre å prøve å ta i bruk nye verktøy, og samarbeide om å finne gode måter å bruke dette i hverdagen. Torgeir kom med nok en morsom sammenlikning på det å lære seg å bruke digitale verktøy, og som da de skulle legge om til venstrekjøring i Sverige. Det blir kaos når vi innfører litt av gangen!

Det som helt sikkert er klinkende klart, er at grunnforståelsen må på plass, og til det trengs ingen nettbrett. Å kode med små barn for eksempel, dreier seg om å tenke logisk, lære å sette ting i rekkefølge og/eller mønster og i system. Å kode med små barn, fører til at barn og voksne er sammen «om noe», at barn lærer seg å samarbeide, kommunisere, tenke i fellesskap, hjelpe hverandre, spørre hverandre, bruke språket aktivt, kreativt og ikke minst søke etter løsninger. Og vi ønsker jo å skape kloke og løsningsorientert barn, gjør vi ikke?