Mangfold, flerkulturell, to eller flerspråklig - hva betyr disse begrepene i barnehagen?

Etter konferansen for mangfold, i Bølgen i Larvik, 23. mai, sitter jeg igjen med noen tanker om at det ikke er helt enkelt å vite hvilket ord eller begrep jeg skal bruke, når jeg skal sette ord på noe annet enn det jeg forbinder med «norsk».

Rammeplanen sier at «Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger». Da må jeg jo vite hva som ligger i mangfold!

Og vil ikke en mangfoldig eller flerkulturell barnehage kontra en barnehage med kun etnisk norske barn få konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering? Og ikke minst hva gjelder personalets bevissthet og kunnskap, og behov for kompetanse? Jeg tror det. Nei, jeg vet det!

Å skape gode relasjoner er viktig og nødvendig i alle sammenhenger, være seg i barnehage, skole eller i arbeidsliv, men når det gjelder barn og foreldre med annen språklig og/eller kulturell bakgrunn, så må vi være ekstra oppmerksomme og sørge for at informasjon forstås, da språket kanskje blir en stor barriere. Vi må vise interesse, og ikke tenke at de har et ansvar selv å finne ut av… for hvordan ville jeg taklet å stå midt i Kina eller Somalia en dag, uten viten om kultur eller språk?

Rammeplanen bekrefter igjen at barn får mulighet til å utvikle forståelse for samfunnet og den verden de er en del av, ved å få delta i barnehagens fellesskap. Så får jeg sørge for at hvert barn deltar i barnehagens fellesskap!

Videre sier rammeplanen at “(...)barnehagen skal bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer, at barna skal få møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur, tekster fra samtid og fortid, og at barn leker med språk, symboler og tekst og stimuleres til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. Da må jeg jo vite noe om hva språk er!

Og hva vil det så si å være flerspråklig? Vil det si å ikke være norsk? Eller er ikke vi etnisk norske også flerspråklig iblant? Eller kanskje ganske ofte? Jeg snakker i alle fall norsk og engelsk, kan noen strofer på fransk, og jeg forstår litt tysk. Er jeg da tospråklig eller flerspråklig? Og hva faller kroppsspråk innunder? Og om et barn har en norsk mor og en somalisk far, hva da?

Minoritetsspråklige eller fremmedspråklige da? Hva betyr det i denne sammenhengen? For jeg blander litt mellom flerspråklig, minoritetsspråklige og fremmedspråklig.. men det er da ikke det samme det?

En tolkningsuttalelse fra utdanningsdirektoratet i 2016 sier: Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller forskriften. I denne sammenhengen omfatter de derfor alle barn som har en minoritetsspråklig bakgrunn.

Minoritet og fremmed vet jeg jo hva betyr, så det er vel nærliggende å tro at den forståelsen kan brukes i denne sammenhengen også. Uansett hva, så handler det om voksnes holdninger, barnehagens verdigrunnlag og hvordan dette formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid.

Rammeplanen sier at jeg som ansatt i barnehagen skal møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barn får ta del i og medvirke i fellesskapet. Så da tenker jeg at om jeg blander litt om på begrepene ikke har den store betydningen. Det viktige er å møte hvert barn og hver foreldre med verdighet og respekt, eller rett og slett som et medmenneske!