Hopp til innhold

FUS-Bloggen

Er du min venn?

En treåring holder på å kle på seg i garderoben sammen med flere barn på samme alderen og et par ansatte. Jeg er vikar denne dagen og kjenner ikke barna så godt, men vi kommer godt overens mens vi holder på med påkledning mens vi synger. Stemningen er på topp. Gutten, la oss kalle ham Kristoffer, ordner og styrer med dress og støvler, og virker veldig konsentrert. Synge klarer han ikke med tunga som stikker litt ut av munnen, men han jobber og holder på. Helt til han begynner å strigråte.

Les mer om Er du min venn? →

Hvordan gjøre barn til «gode livsmestrere»?

Dagens barn vokser opp i et kunnskapssamfunn, og må i større grad enn før forberedes fra en tidlig alder for å kunne mestre de krav og forventninger som møter dem i senere utdanning. Det snakkes om livslang læring, kompetanse og tidlig innsats, og barn bruker store deler av livet i institusjoner eller fellesskap som barnehage, skoler og i ulike idretter. Det virker derfor som samfunnet forventer og krever at barn innehar sosialkompetanse, læreevne og evne til å yte og samhandle, i større grad enn før. Så hvordan skal barnehagen i 2019 ta sitt ansvar som førsteinstans, og bidra til at barn får en god opplevelse og første møte med kunnskapssamfunnet, og noe som kan passe for alle?

Les mer om Hvordan gjøre barn til «gode livsmestrere»? →

Velkommen i praksis!

De kommer med ulike erfaringer, forventninger og forutsetninger ut i barnehagene, spente på hva de kommer til å møte og hva ryggsekken er fylt med på vei ut. Noen er elever fra ungdomskolen, noen fra videregående og mange studenter fra ulike høyskoler og universiteter. Opplevelsen disse studentene har etter endt praksisperiode, kan være avgjørende for fremtiden deres. Så, er vi alle bevisste på ansvaret vi har når vi åpner dørene våre, og ønsker studentene velkommen i praksis?

Les mer om Velkommen i praksis! →

Hvordan fremmer vi kommunikasjon og språk i barnehagen?

Hva kan og forstår vi om barnas språk, og hvordan innhenter vi informasjon og kunnskap når behovet melder seg? Det finnes ingen fasit, men det er mange gode og kloke måter å legge til rette for å trene barnas språklige bevissthet og oppmerksomhet på, øve opp deres forståelse for ord og begreper og hvordan ta dette i bruk, for å skape mening i deres handlinger og atferd.

Les mer om Hvordan fremmer vi kommunikasjon og språk i barnehagen? →

Vi heier på barnas nysgjerrighet!

En dag, da det bare var meg og Andreas igjen i garderoben, og etter en rekke spørsmål jeg ikke kunne svare på, kikker han ned i gulvet mens han sier lavt til seg selv: “Du må slutte å spørre så mye.” Jeg ble perpleks! Der sto Andreas foran meg, full i vitebegjær og nysgjerrighet rundt både praktiske gjøremål og eksistensielle spørsmål, og fortalte seg selv at han måtte slutte å spørre så mye.

Les mer om Vi heier på barnas nysgjerrighet! →

Likestilling i barnehagen

Hvem produserer de tradisjonelle forventningene til jenter og gutter i barnehagen? Hvilke rammer setter vi for hva hvert enkelt barn kan gjøre? Gir vi gutter og jenter like muligheter?

Les mer om Likestilling i barnehagen →

Vi MÅ gjøre en forskjell

De fleste ansatte i barnehagen jobber i barnehage for de har ett brennende ønske om å se barna, og gjøre en forskjell. Noen få har en stabil inntektskilde som høyeste motivasjon. Vi ønsker selvsagt å se KUN ansatte med oppriktig ønske om å gjøre en forskjell i yrket vårt, for noen er nemlig DU hele verden. Mange barn har det dessverre ikke så godt hjemme, og barnehagen blir den eneste tryggeste holdepunktet i barnets liv. Mange barn opplever store ytre påkjenninger som skaper senskader som psykisk lidelser og traumer, som igjen kan føre til selvmord. Psykisk helse startet når barna er født, DU som ansatt i barnehagen kan hindre nettopp det ene selvmordet, du kan være med på å forebygge traumer og psykiske lidelser, med å SE barna. Påføre dem noe godt i deres liv. Da hjelper det ikke at du KUN jobber i barnehage for du vil ha en lønn. Du MÅ brenne for ditt yrke, for å kunne gjøre en forskjell. Her er et dikt som kanskje kan minne deg på hvorfor du jobber i barnehage.

Les mer om Vi MÅ gjøre en forskjell →

«Jeg synes tegningen din er stygg»

«Jeg vil ikke leke med deg!» «DU får ikke komme i min bursdag!» «Du er ikke min bestevenn lenger!» «Hun er dårlig til å klippe, hoppe, sykle, synge, prate...» Ofte kan vi høre slike fraser fra barn i barnehagen, og som voksne kan det oppleves vanskelig å møte på kloke måter. Det er vel lov å ikke synes at noe er fint? Jeg synes faktisk mye kunst er stygt, men jeg sier det jo ikke til kunstneren! For det har jeg lært at vil kunne såre han eller henne. Men jeg må få lov å mene det?

Les mer om «Jeg synes tegningen din er stygg» →