Hva har dere lyst til å gjøre? Skal vi male? Ett enstemmig «JA» høres klart og tydelig. Etterfulgt av et spørsmål om «fingermaling?». Selvfølgelig skal dere få male med fingrene! Barna sitter lenge med hendene i bøttene med fingermaling. De masserer malingen mellom fingrene, og trykker hendene mot arkene.

Allerede i en alder av 32 har jeg funnet ut hva jeg skal bli når jeg blir stor - en influenser! Jeg innser her ironien i at drømmen min høres ganske lik ut den til 14 år gamle jenter, og det er kanskje noe av problemet. Alle som hører ordet influenser går rett til rosabloggerne, men det er strengt tatt ikke annet enn en selvoppdiktet tittel for en følelse av viktighet.

Dagens politiske debatt i barnehagesektoren handler for mye om eierskap, og en idealisering av ideelle barnehager framfor andre private barnehager. Inkludert en idealisering av økonomiske rammebetingelser. Slik flere politikkere og medier fremstiller private barnehager for tiden, syns jeg er urimelig og har lyst til å belyse hvorfor.

Mange foreldre er i tiden før skolestart opptatt av hvordan de selv og barnehagen, kan forberede barna best mulig til skolen. Vi i barnehagen erfarer at foreldre da er mest opptatt av barnas ferdigheter og kunnskaper om bokstaver og tall. På spørsmål fra foreldre om når vi starter med skoleforberedelsene, kan jeg svare at det starter allerede når barnet begynner i barnehagen som 1-åringer.

Moren sitter på gulvet med ettåringen plassert i fanget. Han har sin aller første dag i barnehagen. Forsiktig ser han rundt seg, utforsker rommet med øynene, men han rikker seg ikke fra morens trygge fang. De to små øynene er fulle av skepsis og nysgjerrighet. Han følger nøye med på meg. For han er jeg en fremmed og det er tydelig, men han smiler til meg og jeg smiler tilbake.

En treåring holder på å kle på seg i garderoben sammen med flere barn på samme alderen og et par ansatte. Jeg er vikar denne dagen og kjenner ikke barna så godt, men vi kommer godt overens mens vi holder på med påkledning mens vi synger. Stemningen er på topp. Gutten, la oss kalle ham Kristoffer, ordner og styrer med dress og støvler, og virker veldig konsentrert. Synge klarer han ikke med tunga som stikker litt ut av munnen, men han jobber og holder på. Helt til han begynner å strigråte.

Dagens barn vokser opp i et kunnskapssamfunn, og må i større grad enn før forberedes fra en tidlig alder for å kunne mestre de krav og forventninger som møter dem i senere utdanning. Det snakkes om livslang læring, kompetanse og tidlig innsats, og barn bruker store deler av livet i institusjoner eller fellesskap som barnehage, skoler og i ulike idretter. Det virker derfor som samfunnet forventer og krever at barn innehar sosialkompetanse, læreevne og evne til å yte og samhandle, i større grad enn før. Så hvordan skal barnehagen i 2019 ta sitt ansvar som førsteinstans, og bidra til at barn får en god opplevelse og første møte med kunnskapssamfunnet, og noe som kan passe for alle?

De kommer med ulike erfaringer, forventninger og forutsetninger ut i barnehagene, spente på hva de kommer til å møte og hva ryggsekken er fylt med på vei ut. Noen er elever fra ungdomskolen, noen fra videregående og mange studenter fra ulike høyskoler og universiteter. Opplevelsen disse studentene har etter endt praksisperiode, kan være avgjørende for fremtiden deres. Så, er vi alle bevisste på ansvaret vi har når vi åpner dørene våre, og ønsker studentene velkommen i praksis?