Hvordan gjøre barn til «gode livsmestrere»?

Dagens barn vokser opp i et kunnskapssamfunn, og må i større grad enn før forberedes fra en tidlig alder for å kunne mestre de krav og forventninger som møter dem i senere utdanning. Det snakkes om livslang læring, kompetanse og tidlig innsats, og barn bruker store deler av livet i institusjoner eller fellesskap som barnehage, skoler og i ulike idretter. Det virker derfor som samfunnet forventer og krever at barn innehar sosialkompetanse, læreevne og evne til å yte og samhandle, i større grad enn før. Så hvordan skal barnehagen i 2019 ta sitt ansvar som førsteinstans, og bidra til at barn får en god opplevelse og første møte med kunnskapssamfunnet, og noe som kan passe for alle?

Pedagog og bemanningsnormen ble innført og vedtatt fra 1.august 2018, og norm for bemanning og antall pedagoger skal sikre bedre kvalitet i barnehagen. Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ytret at det er viktig at flere av de ansatte i barnehagen er barnehagelærere. De er faglige eksperter på å få barna våre til å leke, utvikle seg og trives. De er nøkkelen til å få til en god barnehage og han mener at tidlig innsats starter allerede her.

«jo flere kokker, jo mere søl?"

Så hvordan kan barnehagen bruke disse ressursene på en best mulig måte for å sikre tidlig innsats, som skal gjøre alle barn til gode livsmestrere? Kan det være at de økte ressursene også kan føre til «jo flere kokker, jo mere søl» ute i barnehagene? Når flere mennesker er involvert for å utføre noe, hender det jo at en ofte blir mindre effektiv også. Spesielt om strategien ikke er tydelig, og menneskene ikke helt vet hva deres arbeidsoppgaver er. Hvem skal gjøre hva, og hvordan det skal gjøres?

For å sikre at barnehagen tar sitt ansvar må vi øke bevisstheten blant pedagogene på hva pedagogisk ledelse er, og hvordan den bevisst kan brukes enda mer målrettet for å sikre god kvalitet. Pedagogisk ledelse i barnehagen handler om at ledere i barnehagen tar ansvar for å lede medarbeidere i refleksjons - og læringsprosesser, som en lærende organisasjon. Vi må sikre oss bevisste pedagoger som i sitt arbeid tilbyr barn optimale betingelser for utvikling og læring. Vi vet at læring skapes og utvikles i møtet mellom pedagog og barn, og mellom barn og omgivelsene. Hvordan de voksne er seg selv bevisst i møte med barn, og hvordan de bevisst bruker seg selv og språket i læringsprosesser, vil ha mye å si for kvaliteten barn møter i barnehagen og opplevelsen av trivsel, mestring, utvikling og læring.

Barnehagens pedagogiske ledelse må rette oppmerksomheten mot hva de kan legge til rette for, endre og skape i miljøet, framfor å søke forklaring på problemene «i barna». De vil da kunne få flere handlingsmuligheter for hvordan legge til rette for økt utvikling. Nordahl (2012-2013) viser til i sin forskning at det samme læringsmiljøet vil erfares og oppfattes på ulike måter av barn. Læringsmiljøet i en og samme barnehage kan være en beskyttelsesfaktor for et barn, og en risikofaktor for et annet. Det er barns subjektive opplevelse av faktorene i læringsmiljøet som er sentral i forhold til å vurdere utviklingen og den sosiale situasjonen til barna. Det blir derfor avgjørende med god kartlegging og informasjon om barns erfaringer og opplevelser i læringsmiljøet. Så hva er et godt læringsmiljø for barn som skal bli gode på livsmestring? Hva kan de forvente å møte? Hensikten må jo være at barna blir rustet opp til å håndtere livets utfordringer, etablerer gode relasjoner, takler og handterer stress, og øker den sosiale og emosjonelle kompetansen.

Tilrettelegging og strategi

Det er mange diskusjoner rundt risiko, kartlegging og metoder. Fokuset fremover bør være på hva vi kan legge til rette for i læringsmiljøet her og nå. Dette betyr at vi i fremtiden må bli enda bedre på å se potensialet. Hva vet vi? Hvordan bruker vi denne informasjonen og hvordan handler vi? Dette er spørsmål vi bør stille, i stedet for å diskutere frem og tilbake om hvilke metoder og kartlegging som er best og hvilke vi skal bruke.

Vi må øke bevisstheten blant de voksne på hvor viktig deres relasjoner med barn er, spesielt for de barna som trenger «det lille ekstra». De voksne trenger å vite at alle handlinger og alt de gjør i sin rolle i barnehagen er med på og utvikle barn og kvalifisere dem til mestring av større eller mindre deler av sitt liv. Vi trenger å løfte yrkesstoltheten blant de som jobber i barnehagen. De skaper fremtiden og det er litt av et ansvar. Forskningen viser at det er personalets holdninger, engasjement, motivasjon, tilstedeværelse og innsatsvilje i arbeidet som vil være avgjørende for kvaliteten på prosessene i barnehagen.

Dette betyr at vi må satse alt på en tydelig strategi i barnehagen fremover. Pedagogene må vite at deres arbeidsoppgaver er å sørge for et positivt klima i læringsmiljøet, der fokuset er på gode relasjoner mellom barn, og mellom barn og voksne. Kjennskap til hvordan vi mennesker virker på hverandre og hvordan følelser og tankens kraft styrer våre handlinger og vår adferd. Med andre ord innebærer emosjonell kompetanse å kunne vie oppmerksomhet til egne følelser og tillate de å være der. Barn må trenes i å takle problemer og vanskelige følelser, slik at de mestrer psykiske og sosiale utfordringer. Det kreves bevisstgjøring, refleksjon, trening og veiledning av de voksne som jobber tett med barn, slik at denne kunnskapen kan læres videre. En tydelig arbeidsoppgave for den økte pedagogressursen vil derfor være å veilede og bevisstgjøre de voksnes roller i barnehagen. De voksne må vite at barns perspektiver skal tas på alvor. Det kreves et læringsmiljø med sensitive voksne som mestrer å bruke språket sitt til å sette ord på, vise, stille åpne spørsmål, undre seg sammen med, forklare, oppmuntre, og gir støtte til regulering av adferd som gir økt mestring og læring.

Kilder:

Nordahl, T. (2012) Kvalitet i barnehager vurdert ut fra resultater fra spørreundersøkelser i Sunnevåg, A-K. (red.): Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena. En artikkelsamling om forskning og utviklingsarbeid i 17 barnehager i Hedmark. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport 9-2012. Nordahl, T. (2013): Resultat fra spørreundersøkelser i 78 barnehager i Hedmark, foredrag i Utdanningsdirektoratet 6.februar 2013. http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Barnehagen%20som%20l%C3%A6rings-danningsarena/Artikkelsamling_Hedmark%20Vestfold_web.pdf?epslanguage=no

Norges forskningsråd (2012): Funn i praksis. Ny kunnskap om barnehagen. Oslo kommune (2012): Prosjekt Oslobarnehagen: styrket kvalitet og læringsarena. Hentet 14.4. 2014 fra http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/om_oslobarnehagen/kvalitet_og_laringsarena/article219635-50564.htm