Du holder barnet ditt hardt i hånden på vei inn i barnehagen for første gang. Hvem som er mest spent er vanskelig å si. Vi vet at foreldre ofte spør seg; vil barnet mitt få venner? Bli likt, sett, hørt, anerkjent, respektert? Det skjønner vi godt, vennskap er sentralt i å finne seg til rette, trives og glede seg til å komme hit.

Det snakkes mye om viktigheten av vennskap i barnehagen. Men, hva er egentlig vennskap? Det må jo være verdens letteste spørsmål! Eller er det egentlig det?

Som foreldre er vi opptatt av at barna våre skal få venner og være en del av fellesskapet. Det er ingenting som er vondere enn hvis vi opplever at barnet vårt strever med vennskap. Har du noen gang opplevd at barnet ditt har blitt holdt utenfor? Eller at ditt barn er med å ekskludere andre? Da må du høre på denne sesongen av FUS poden. Her får du tips og råd til hvordan du løser slike situasjoner og hvorfor vennskap er så viktig for barna våre.

Barnehagens rykte og beliggenhet er to av kriteriene som påvirker valg av barnehager. FUS ønsker at foreldre også stiller mer faglige krav til barnehagene.

Vi er på vei ut etter frokost, ivrige tar vi på sko og tynn jakke klare for å gripe dagen i lek ute. Døra må holdes lengre oppe for minstemann i gruppa er også brått klar til å gå ut, akkurat tidsnok til at en fra storbarnsavdelingen smetter inn foran oss og sier: «I dag er min lykkedag!». «Det må du fortelle meg om, lykkedag sier du?» - «Ja i dag kan jeg leke med hvem jeg vil, hvor jeg vil! Gjerdene tas ned!» Vi er på grønt nivå.

Sigurd kommer hoppende inn porten og holder mamma i hånda, han er glad og munter, og jeg er ganske sikker på at han gleder seg til å leke med vennene sine. Mamma åpner døra inn til garderoben, og med ett ser jeg at Sigurd forsvinner bak mammas rygg, han holder henne fortsatt i hånda, hardt. Smilet er borte. I garderoben er også Erik og hans pappa. Når Sigurds mamma ser Erik, stopper hun opp, ser ned på Sigurd, men sier ingenting. De går inn og kler av seg. Erik sier hadet til pappaen sin og løper inn på avdelingen. Sigurd klynger seg til mamma som setter seg ned å huk, gir Sigurd en hadetklem og sier: «Det er nok noen andre du kan leke med der inne!».

Frokosten er fordøyd, og Mari har tatt med seg seks av barna på lekerommet for å sette i gang den populære hinderløypen. Samtidig som alle hjelper til med å gjøre klart til leken, har Anna rukket å rydde vekk måltidet. Før barna er ferdig med første runde, hiver Anna seg med i løypa til full jubel blant de små. Det er god stemning i rommet, og alle koser seg på hver sin måte. Sofie på to år setter seg ned på en puff, og smiler lurt bort til Mari. Når Mari møter blikket hennes, hopper Sofie ned igjen, løper i rakettfart over gulvet til Mari og kaster seg i fanget hennes. Der blir hun sittende og koser seg i dialog med Mari.

Jeg har kjent deg helt siden du startet i barnehagen. Jeg husker din aller første dag i barnehagen, da du kom stabbende inn porten sammen med mamma og pappa, med din første barnehagesekk på ryggen. Dine første år på småbarnsavdelingen var vi sammen. Jeg husker du var så glad i dinosaurer. Du gikk alltid rundt med et par dinosaurer i hendene. Du satt gjerne i fanget og leste favorittbøkene dine. Vi leste bøkene om «Dinosauren Klumpen» og «Dinosauren Bø» om igjen og om igjen.