Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!
Starten på noe stort.

Starten på noe stort.

Jeg har kjent deg helt siden du startet i barnehagen. Jeg husker din aller første dag i barnehagen, da du kom stabbende inn porten sammen med mamma og pappa, med din første barnehagesekk på ryggen. Dine første år på småbarnsavdelingen var vi sammen. Jeg husker du var så glad i dinosaurer. Du gikk alltid rundt med et par dinosaurer i hendene. Du satt gjerne i fanget og leste favorittbøkene dine. Vi leste bøkene om «Dinosauren Klumpen» og «Dinosauren Bø» om igjen og om igjen. 

Nå sitter vi sammen igjen, på storbarnsavdelingen. Du er en av de eldste barna i barnehagen nå. Den lille barnehagesekken din er byttet ut, til en større sekk. Du sitter ikke i fanget, men tett i armkroken, og vi leser. En ny favorittbok. Om verdensrommet. Vi har lest den om igjen og om igjen. Vi leser om solsystemet og de ulike planetene, om galakser og asteroider, astronauter og romstasjoner. Du kan det meste, du husker og vet så mye mere enn meg.

Astronaut og skolegutt

Du kikker opp på meg og sier: «Anita, vet du hva, når jeg blir stor skal jeg bli en astronaut». «Så spennende, sier jeg». Du spør om jeg vil vinke til deg når du er på månen. Jeg svarer at så klart skal jeg vinke. Jeg kikker på deg og vi smiler til hverandre. Det er krevende å bli astronaut. Det krever mange år med utdanning og trening, du må være god til å samarbeide, til å jobbe selvstendig og du må nok også være rimelig god til å takle stress. Jeg ser på deg og tenker at uten at du vet det skal du snart ut på en annen reise, kanskje ingen romfart, men likevel en nokså stor reise. En reise jeg vet vil kreve mye av deg. Det kan være krevende å bli skolegutt.

Vi har samlingsstund. I dag rekker du opp hånden og sier: «Jeg lurer på hva vi skal lære i dag?» Du er ivrig deltagende og viser med hele kroppen at du trives og liker deg i samlingsstunden. Jeg liker det. Det gjør noe med meg som har samlingen også. At du føler du lærer, og at du vil lære. Det er så mye livsglede i akkurat det. Med ett kjenner jeg på det samme jeg tenker en av de ansvarlige ved et romprogram muligens kjenner på i det øyeblikket et romskip skal skytes ut. Nedtellingen har startet. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0. Har astronauten fått den opplæringen han behøver, er han drillet, trent og rustet godt nok for reisen ut i rommet? Hva med deg, tenker jeg. Har jeg rustet deg godt nok for reisen du skal ut på?

Klar for skolen?

Om noen måneder sitter du på skolen og jeg håper du ser like lykkelig og glad ut, at du er like nysgjerrig, vitebegjærlig og ivrig da, som nå.  Har jeg gitt deg det du behøver? Er du rustet godt nok for det som skal komme? Du er glad i bokstaver, du vet hvordan du skriver navnet ditt, du liker å rime, og jammen er du blitt god på å fortelle vitser og gåter. Du kan tallremsen, du teller med oss i samlinger og hverdagsaktiviteter. Vi leker, tuller og tøyser med bokstaver og tall. Det er fint. Vi kan fortsette med det, la språk og bokstaver, antall, rom og form, være en lek. Jeg føler meg helt trygg på at skolen lærer deg å lese, skrive og regne når den tid kommer. Helt trygg.

Hva er det da jeg ønsker at du skal ha i sekken din i det du forlater barnehagen for siste gang? Jo, jeg ønsker at den er blytung av troen på at du kan komme deg til verdensrommet, at du er en verdensmester i rollelek og lar leken ta deg dit du vil. Jeg ønsker at du rusler ut porten som en empatisk og god fyr som inkluderer, heller enn ekskluderer og utestenger. Jeg håper sekken din er full av mestringsfølelse, kreativitet og selvstendighet. Og sist, men ikke minst, ønsker jeg du har med deg en god dose venneanskaffelseskompetanse.

Nedtelling

Men akkurat nå skal vi ta på oss astronauthjelmene vi har laget, ta på oksygentankene og krype inn i romraketten du har vært med på å planlegge og lage sammen med de andre. Jeg vet tiden frem til sommerferien kommer til å gå fort. Jeg vet jeg kommer til å huske dagen da du vinker til meg for siste gang i det du går ut av porten. For siste gang med barnehagesekken på ryggen. Jeg skal vinke til deg. Og vet du hva? Skulle reisen til verdensrommet bli virkelighet, da vinker jeg selvfølgelig. Vær sikker på det.

Jeg ønsker deg lykke til på reisen. Jeg mener selvfølgelig lykke til på reisene. Både den til klasserommet og den til verdensrommet. 

10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, 0

relaterte artikler

Norge er gjenåpnet, men hva er normalen?

Hva er normalen i dag sammenliknet med 12. mars 2020? Kommer vi noen gang tilbake, eller har vi endret levesett, holdninger og praksis i både liv og arbeidsl...

Les mer →
Barnehagefaget er ferskvare – er det fordi det er så komplekst?

Etter å ha lest opp sine tanker og refleksjoner rundt barns medvirkning i barnehagen, ber studenten vår de ansatte på avdelingen om å si noe om hva og hvorda...

Les mer →
Med barns briller

«Magnus, se», en entusiastisk gutt på to år kontakter meg. «Se Magnus», gjentar ei jevnaldrende jente. «Trollet er under brua». Straks kjenner jeg en omfavne...

Les mer →
Det gode smilet fra vinduet

«Jeg ser deg som du er» hører jeg syngende fra glade barn ute. Det er sovestund, og jeg er godt i gang med rutinevask over alle kontaktpunktene inne i barneh...

Les mer →
Å lede under korona!

Jeg har daglig gode samtaler med flere av de ansatte, og det er nettopp det som gjør jobben min som leder så utrolig utfordrende i disse dager, med smittever...

Les mer →
Slik velger norske foreldre barnehage

Åpningstider og beliggenhet er to av de viktigste kriteriene som påvirker valg av barnehage. – Norske foreldre kan godt bli enda flinkere til å stille faglig...

Les mer →
Dette vektlegges når vi velger barnehage

Åpningstider og beliggenhet er to av de viktigste kriteriene som påvirker valg av barnehage. – Norske foreldre kan godt bli enda flinkere til å stille faglig...

Les mer →
Det fysiske lekemiljøet i barnehagen

Leken har en sentral plass i barnehagen og er en naturlig del av barnas hverdag. I dagens samfunn tilbringer de fleste barna store deler av tiden sin i en ba...

Les mer →