Tilstedeværende og sensitive voksne

Et lite innblikk fra en småbarnsavdeling, der du får møte to ansatte ved navn Mari og Anna, som er i samspill med barna Sofie og Gustav. Frokosten er fordøyd, og Mari har tatt med seg seks av barna på lekerommet, for å sette i gang den populære hinderløypen. Samtidig som alle hjelper til med å gjøre klart til leken, har Anna rukket å rydde vekk måltidet. Før barna er ferdig med første runde, hiver Anna seg med i løypa til full jubel blant de små. Det er god stemning i rommet, og alle koser seg på hver sin måte. Sofie på to år setter seg ned på en puff, og smiler lurt bort til Mari. Når Mari møter blikket hennes, hopper Sofie ned igjen, løper i rakettfart over gulvet til Mari og kaster seg i fanget hennes. Der blir hun sittende og koser seg i dialog med Mari.

Anna har tatt plass midt i rommet og er en sportskommentator for barna som løper rundt. Hun får øye på Gustav på to år som står og stirrer i retning Mari og Sofie, deretter bort på puffen. Gustav er ofte stille og skjuler kroppsspråket sitt godt. Nå ser han tankefull ut. Gustav ser forsiktig på Anna og tilbake på puffen igjen, før han går stille, nesten usynlig bort til puffen. Han setter seg forsiktig ned og løfter blikket sitt sakte men sikkert oppover og i retning Mari, som sitter og undrer seg over ett hull i taket sammen med Sofie. Anna gir et bekreftende smil til Gustav, ser bort på Mari, og sier: «Jeg tror det er en til her som vil komme løpende bort og sitte i fanget ditt jeg». De to voksne ser på hverandre. Mari løfter blikket og ser bort på puffen. Der sitter Gustav, med kroppen i helspenn og venter kjempespent på det som snart skal skje. Mari setter ned Sofie, samtidig som hun peker og gjør Sofie oppmerksom på Gustav. Sofie hopper ned og smiler bort til Gustav. Mari åpner armene sine, strekker dem ut og ser smilende på Gustav. Gustav reiser seg fra puffen og løper med små, beskjedne skritt bort til Mari. Mari løfter Gustav opp i fanget og setter han til, før hun sier: «Så bra at Anna så at du også ville å sitte i fanget». Fornøyelsen vises i ansiktet til Gustav. En glede man kan se kommer fra langt nede i magen, og springer ut i et lite, skjevt og beskjedent smil med to øyne som lyser. Mari tar opp igjen dialogen og undringen over hullet i taket, nå med både Sofie og Gustav.

Dette er et godt og hverdagslig eksempel på hvordan en aktivt deltakende voksen er tilstedeværende, sensitiv og oppmerksom på det som skjer rundt seg. Anna klarer å legge merke til de små tegnene som skjuler seg i rommet, er tilstedeværende og har et helikopterblikk. Dette gjør at Gustav våger å utfordre seg selv fordi han får respons på det han gjør og han ser og føler at han blir sett. Han kjenner på en trygghet i å kunne være med.

Det er ikke bare Gustav som sitter igjen med en gevinst ved å ha utfordret seg selv, men også de to voksne. Det er mestringsglede for både Mari og Anna, å se at man ser og forstår! Ikke minst det å kjenne på at relasjonen mellom voksen og barn blir styrket. Det er en seier å smile bredt for!