Hopp til innhold
Å jul med din glede og barnlige lyst

Å jul med din glede og barnlige lyst

Det er desember, stjernen er hengt opp i vinduet på avdelingen og lysestaken står tent på pauserommet. I periodeplanen som er sendt ut til foreldrene skriver vi om hvordan vi på avdelingen skal roe ned i førjulstiden. Vi skal gi barna ro og ikke ha for mange planer. Man vil så gjerne gi barna den følelsen og de forventingene til julen som en selv har og opplevde som barn. Det er noen bilder som sitter i hodet vårt og som kan farge en selv i møte med desember og julen. Fordi vi SKAL kose oss i desember, noe annet er ikke et valg.

Det er også en periode hvor de fleste familier har senere kvelder på grunn av ulike arrangementer og for å komme i mål til den store kvelden. Vi merker at barna er slitne når uken går mot slutten og kjenner selv hvordan tålmodigheten ikke alltid strekker til. Vi har måttet reflektere over om fokuset flytter seg litt for mye fra barna til alt vi voksne så gjerne vil utføre i desember. Er ikke desember en skikkelig bra måned og jobbe med barns medvirkning?

I rammeplanen står det «..legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.» Barna skal ha innflytelse, men kommer dette like tydelig frem i desember? Mange har et nært forhold til sine tradisjoner og de må gjennomføres slik som alltid. Er det meg eller barna som skal oppleve ro og julestemning. Resten av året jobber vi prosjektbasert og observerer og tar utgangspunkt i barnas interesser og spor. Vi tenker ut det fysiske miljøet med tanke på barnas lek og på prosjektet vårt. Vi følger barna, men i desember må de følge oss.

Vi må kjenne på ansvarsfølelsen over å kunne gi barna juleglede, trygghet og ro.

Hva gjør vi da? Vi ønsker jo alle en oppskrift. Som pedagogisk leder har jeg jobbet mye med høysensitive barn og opplevde i fjord en gutt som var høyaktivitet og stresset i over en måned pga julen. Når pyntet ble tatt bort og hverdagen var tilbake var det som å få gutten tilbake. Det skremte meg og i år har vi vært skikkelig forberedt. Jeg har bevisst tatt han og de andre barna med på alle prosessene som hører julen til. Barna er med og pynter, bestemmer hvor ting skal stå og hva vi skal ha framme. Vi forbereder han i forkant av alle arrangementer og gir han muligheten til å gjøre noen annet om han ikke ønsker å delta. Han må ha følelsen av å ha kontroll over egent liv og forstå hva som skal skje. Han må også ha en utvei skulle det bli for heftig. Alle overganger er vanskelige og da trengs det voksne som forstår når følelsene tar over. Vi står i følelsene sammen, vi avleder ikke, men vi jobber hardt sammen for å hjelpe han igjennom det som er vanskelig. Vi ser på all atferd som et smerteuttrykk og det hjelper oss til å være mer tålmodig og forståelsesfulle.

Fordi vi kommer ikke utenom at desember måned flyr av sted og om man vil eller ikke så kjenner man på stress. Jeg gjør det og vet også at barna leser kroppsspråket mitt og speiler seg i det. Så som det står i overskriften over «Og jul med din glede og barnlige lyst», la dette være utgangspunktet for planlegging av julen: Barnlig lyst og glede.

God adventstid og god jul.