Hopp til innhold
Å jul med din glede og barnlige lyst

Å jul med din glede og barnlige lyst

Det er desember, stjernen er hengt opp i vinduet på avdelingen og lysestaken står tent på pauserommet. I periodeplanen som er sendt ut til foreldrene skriver vi om hvordan vi på avdelingen skal roe ned i førjulstiden. Vi skal gi barna ro og ikke ha for mange planer. Man vil så gjerne gi barna den følelsen og de forventingene til julen som en selv har og opplevde som barn. Det er noen bilder som sitter i hodet vårt og som kan farge en selv i møte med desember og julen. Fordi vi SKAL kose oss i desember, noe annet er ikke et valg.

Det er også en periode hvor de fleste familier har senere kvelder på grunn av ulike arrangementer og for å komme i mål til den store kvelden. Vi merker at barna er slitne når uken går mot slutten og kjenner selv hvordan tålmodigheten ikke alltid strekker til. Vi har måttet reflektere over om fokuset flytter seg litt for mye fra barna til alt vi voksne så gjerne vil utføre i desember. Er ikke desember en skikkelig bra måned og jobbe med barns medvirkning?

I rammeplanen står det «..legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.» Barna skal ha innflytelse, men kommer dette like tydelig frem i desember? Mange har et nært forhold til sine tradisjoner og de må gjennomføres slik som alltid. Er det meg eller barna som skal oppleve ro og julestemning. Resten av året jobber vi prosjektbasert og observerer og tar utgangspunkt i barnas interesser og spor. Vi tenker ut det fysiske miljøet med tanke på barnas lek og på prosjektet vårt. Vi følger barna, men i desember må de følge oss.

Vi må kjenne på ansvarsfølelsen over å kunne gi barna juleglede, trygghet og ro.

Hva gjør vi da? Vi ønsker jo alle en oppskrift. Som pedagogisk leder har jeg jobbet mye med høysensitive barn og opplevde i fjord en gutt som var høyaktivitet og stresset i over en måned pga julen. Når pyntet ble tatt bort og hverdagen var tilbake var det som å få gutten tilbake. Det skremte meg og i år har vi vært skikkelig forberedt. Jeg har bevisst tatt han og de andre barna med på alle prosessene som hører julen til. Barna er med og pynter, bestemmer hvor ting skal stå og hva vi skal ha framme. Vi forbereder han i forkant av alle arrangementer og gir han muligheten til å gjøre noen annet om han ikke ønsker å delta. Han må ha følelsen av å ha kontroll over egent liv og forstå hva som skal skje. Han må også ha en utvei skulle det bli for heftig. Alle overganger er vanskelige og da trengs det voksne som forstår når følelsene tar over. Vi står i følelsene sammen, vi avleder ikke, men vi jobber hardt sammen for å hjelpe han igjennom det som er vanskelig. Vi ser på all atferd som et smerteuttrykk og det hjelper oss til å være mer tålmodig og forståelsesfulle.

Fordi vi kommer ikke utenom at desember måned flyr av sted og om man vil eller ikke så kjenner man på stress. Jeg gjør det og vet også at barna leser kroppsspråket mitt og speiler seg i det. Så som det står i overskriften over «Og jul med din glede og barnlige lyst», la dette være utgangspunktet for planlegging av julen: Barnlig lyst og glede.

God adventstid og god jul.

relaterte artikler

PODCAST: Båndet mellom deg og barnet med Hedvig Montgomery

FUS poden består av firebarnspappa Marius Holm Krog-Johnsen og Hege Cecilie Eikseth, som er fagsjef i FUS barnehagene. I FUS poden skal vi ta opp relevante t...

Les mer →
Gleder alle barn seg til å begynne på skolen?

I disse dager hører vi fuglene kvitre og sola varmer, det er vår. Med våren kommer forventinger om det nye som skal skje framover, vi går fra kaldt til varmt...

Les mer →
Vi heier på barnas nysgjerrighet!

En dag, da det bare var meg og Andreas igjen i garderoben, og etter en rekke spørsmål jeg ikke kunne svare på, kikker han ned i gulvet mens han sier lavt til...

Les mer →
Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?

«Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?» Finnes det barn som noen foresatte ikke har lyst til å ha i barnehagen sammen med sitt barn? Og er det greit?

Les mer →
Er vi gode rollemodeller for våre barn?

«Jeg skal bare invitere de som kan norsk i bursdagen min». To jenter på fire år sitter på avdeling og snakker sammen. Den andre jenta nikker, hun er enig. En...

Les mer →
Hva er det egentlig med barnehagefolk?

De som ikke har noe problem med å få hverken snørr eller makrell i tomat gnidd utover tøyet, men som reagerer kraftig om du kaller dem tante eller onkel? Hva...

Les mer →
Har den frie leken rett og slett blitt for fri?

Det lekes mye i norske barnehager. Det er i leken barna lærer mest og best, men har vi egentlig god nok oversikt over hva barna lærer i barnehagene våre?

Les mer →
Den betydningsfulle omsorgen i barnehagen

Omsorg handler om å bry seg, ta vare på, bekymre seg eller sørge for en annen person. Omsorg er helt nødvendig for et godt liv. For meg handler omsorg om det...

Les mer →