Hopp til innhold
En julehilsen til alle de som prøver

En julehilsen til alle de som prøver

Et nytt år nærmer seg slutten. Et år hvor verden virker galere enn vanlig og hvor det mer og mer bør gå opp for oss som jobber i barnehage, hvor utrolig viktig den jobben vi gjør er. Hvorfor det? Jo, sett deg godt til rette foran den skjermen du for øyeblikket du befinner deg på, så skal jeg fortelle deg. Det er fordi vi hver eneste dag viser barna viktigheten av kjærlighet og raushet for sine medmennesker.

Fordi barna på den måten kan bli en tydelig stemme mot den urett som blir begått hver eneste dag mot de som ser annerledes ut, de som tenker annerledes, jenter som liker jenter, gutter som liker gutter, de som ikke er født med en sølvskje i munnen slik som vi i Norge, og de som av en eller annen grunn faller utenfor. Det er også fordi vi sammen med barna kan fortelle alle de foreldrene som strever hver eneste dag, for å være den beste de kan være for barna, for å etterleve det forventningspresset de legger på seg selv og blir pålagt av andre, at vet du hva du er akkurat god nok som du er. Bare vær der for barnet ditt. Snakk med dem, les sammen, legg et puslespill eller se en film. Men bare hver der. Det er tilstrekkelig. For vi ser det hver eneste dag. Spesielt når det nærmer seg jul, at skuldrene kryper oppover mot ørene, at munnvikene beveger seg fra oppover mot nedover, at de våkne øynene blir litt trøttere hver dag og at den friske ansiktsfargen fra sommeren glir over i en slags gråmelert gjennomsiktighet.

Da skal dere vite det kjære foreldre. Vi ser dere. Vi ser at dere prøver. Vi ser at dere vil det beste for barnet deres og at dere er villige til å gjøre mer enn dere kan for at barnet ditt skal få en jul som står i stil til forventningene. Men vet dere hva? Blås i det! Det eneste barna trenger er dere. Det eneste de trenger et fang og en trygg havn for å lade batteriene noen dager i jula. Akkurat som deg og meg. De trenger ikke et evig jag etter å få den fineste gaven eller den beste maten eller den mest rampete rampenissen. De trenger ikke å ha vært i flest juleselskaper eller å ha lagd flest pepperkakehus. De trenger bare mammaene og pappaene sine. Ikke noe mer.

Jeg ville bare fortelle deg dette. Sånn i tilfelle du glemmer det oppi alle juleforberedelsene, at de du tenker du forbereder for. De sitter kanskje å ser på et nettbrett de nå, mens du driver å styrer med det du tror de tenker at jul skal være. Men de tror ikke jula er sånn. De tenker at jula er å være sammen. Det gjorde vi en gang og. Husker du det?

relaterte artikler

​Etterlyser bedre tilsyn i norske barnehager

– Dagens tilsynsordning er ikke uavhengig, og måler heller ikke barnehagene tilstrekkelig på samhandlingen mellom voksne og barn, som er avgjørende for barna...

Les mer →
Trygg og god tilvenning i barnehagen

Moren sitter på gulvet med ettåringen plassert i fanget. Han har sin aller første dag i barnehagen. Forsiktig ser han rundt seg, utforsker rommet med øynene,...

Les mer →
PODCAST: Båndet mellom deg og barnet med Hedvig Montgomery

FUS poden består av firebarnspappa Marius Holm Krog-Johnsen og Hege Cecilie Eikseth, som er fagsjef i FUS barnehagene. I FUS poden skal vi ta opp relevante t...

Les mer →
Gleder alle barn seg til å begynne på skolen?

I disse dager hører vi fuglene kvitre og sola varmer, det er vår. Med våren kommer forventinger om det nye som skal skje framover, vi går fra kaldt til varmt...

Les mer →
Vi heier på barnas nysgjerrighet!

En dag, da det bare var meg og Andreas igjen i garderoben, og etter en rekke spørsmål jeg ikke kunne svare på, kikker han ned i gulvet mens han sier lavt til...

Les mer →
Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?

«Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?» Finnes det barn som noen foresatte ikke har lyst til å ha i barnehagen sammen med sitt barn? Og er det greit?

Les mer →
Er vi gode rollemodeller for våre barn?

«Jeg skal bare invitere de som kan norsk i bursdagen min». To jenter på fire år sitter på avdeling og snakker sammen. Den andre jenta nikker, hun er enig. En...

Les mer →
Hva er det egentlig med barnehagefolk?

De som ikke har noe problem med å få hverken snørr eller makrell i tomat gnidd utover tøyet, men som reagerer kraftig om du kaller dem tante eller onkel? Hva...

Les mer →