Hopp til innhold
Er det en god hemmelighet, eller en vond hemmelighet?

Er det en god hemmelighet, eller en vond hemmelighet?

– Hvordan snakke med små barn om kropp, grenser, seksuelle overgrep og incest? –

Skrevet av Lisbeth Olsrød daglig leder i Salbutangen FUS barnehage

Foreldre lærer barna sine tidlig at de ikke må snakke med fremmede voksne, at de ikke må ta i mot godteri og at det er farlig å sette seg inn i fremmede biler. Dette er i seg selv gode råd. Men i følge Incestsenteret i Vestfold og Redd barna begås de aller fleste overgrep mot barn av nære relasjoner! Av voksne barna har et tillitsforhold til! Av familiemedlemmer, venner og bekjente av familien! Dette er det viktig å snakke om for å forebygge. Hvordan snakker man med små barn om dette? Uten å skremme barna unødig?

I vår FUS barnehage har vi et samarbeid med Incestsenteret i Vestfold. Hvert år kommer representanter fra senteret inn på personalmøte og foreldremøte, og de snakker med 5-åringene om temaet. Dette har vi lært mye av!

Et tips er å starte med loven. Incestsenteret har med seg Norges lover til barnehagen når de snakker med 5-åringene. De snakker om hva som står der, og hvem som bestemmer og passer på dem. De snakker om kroppen vår, og at den er vår egen og at vi selv bestemmer over den. De snakker om at det er greit at barn får hjelp til bading, dusjing og toalett, men at vi har private kroppsdeler, som bare er våre egne.

Men kanskje enda viktigere. Barna lærte om hemmeligheter. At det finnes to typer hemmeligheter, gode og vonde. De gode skal man ikke si til noen hvis man har lovet å holde det for seg selv. Men vonde hemmeligheter derimot, de skal man alltid fortelle videre til en voksen man kjenner godt. Vi forstår jo årsaken. Er man utsatt for overgrep fra voksne man kjenner, har overgriperen antakelig sagt at dette er hemmelig og at barnet ikke må fortelle om det til noen.

Et eksempel. Et barn hadde fortalt til faren at han og bestefar hadde en hemmelighet. Faren hadde svart, “Så fint!”. Det tok 4 år før gutten igjen sa noe om overgrepene bestefaren hadde begått over lang tid!

Så vi lærte. På slike utsagn fra barn skal vi svare: “Er det en god hemmelighet, eller en vond hemmelighet?”

Klarer vi alle som enten har, jobber med eller omgås barn jevnlig om å lytte skikkelig når barna sier noe om hemmeligheter de har – kan vi forhåpentlig avverge eller avdekke alvorlige hendelser som barna må bære som en vond hemmelighet.