Hopp til innhold
FORELDRESAMARBEID OM POSITIV ATFERDSUTVIKLING

FORELDRESAMARBEID OM POSITIV ATFERDSUTVIKLING

Jeg får ofte spørsmål av foresatte om hvordan man hjemme kan jobbe med å endre negativ atferd hos et barn. Selv om noen grunnleggende prinsipper bør være tilstede, er det ikke ett svar på det. Det vil variere fra barn til barn hvilke individuelle og system tiltak en bør jobbe med. Blant annet må en kjenne barnets reaksjonsmønstre, og ulike risiko og beskyttelsesfaktorer i barnets liv for å jobbe atferds regulerende. Barnas atferd er språket til barnet. Det kan være vanskelig for et barn å sette ord på følelser og dette kan vises i atferd.

Atferd er et resultat av miljø og genetiske disposisjoner. Dersom et barn framstår lite hensiktsmessig i møte med sine foresatte, andre voksne, søsken og andre barn, må omsorgspersoner alltid være en motvekt til negativ utvikling. Generelt vil jeg si at et barn ikke vil klare å endre negative atferdsmønstre om omsorgspersoner i stor grad fokuserer på barnets negative sider. Barn som får mye kritikk og negativ respons på hva de gjør og hvem de er, vil utvikle en negativ væremåte og en negativ selvoppfatning. Derimot gir veiledning og omsorg god atferds regulering. Barn som får ros, støtte og anerkjennelse og tydelige grenser/ veiledning, har gode forutsetninger for å utvikle positiv atferd og selvoppfatning. Til enhver tid er det viktig med en riktig balanse mellom omsorg og grenser. Manglende omsorg eller manglende grenser, kan begge deler resultere i «krevende barn».

Overdreven omsorg og grenser eller krav som barn ikke har forutsetninger for å mestre, kan også bidra til atferdsproblematikk. Desto mer utfordrende et barns atferd er, desto viktigere er det med tydelige grenser og gode hjelpebetingelser i barnets liv. Skjærer det seg i møte mellom barn – voksne, eller i forhodet mellom barn – barn, ligger hovedansvaret på de voksne når en skal snu negative atferdsmønstre.
Blant annet må en jobbe med de kontekster atferden oppstår i. Ikke minst må en jobbe med egne holdninger og reaksjonsmønstre i møte med barnet, samt være bevisst at det er forskjell på å forstå og godta atferd.

Følgende ord er en viktig del av vårt holdningsarbeid i barnehagen «elsk meg mest når jeg har det som verst», eller «når jeg har det som verst, trenger jeg din hjelp som mest». Disse ord understreker betydningen av å sette inn gode hjelpebetingelser når barn til tider oppfører seg lite hensiktsmessig. Klarer vi å møte barn utfra en forståelse av at de ikke er vanskelige eller umulige barn når de «feiler», og setter tydelige grenser og veileder og roser gode handlinger og holdninger, oppnås oftest positiv atferdsendring hos barnet. Vi opplever hver dag i barnehagen hvor avgjørende våre holdninger og væremåte er i møte med hvert enkelt barn. Når barna føler at vi vil deres beste, klarer vi gjennom dialog å bygge gode relasjoner med hvert enkelt barn. Barn som blir sett, hørt, anerkjent og elsket vil som oftest godta de grenser som blir satt.

Foresatte vil mang en gang oppleve betydningen av å endre seg selv i møte med egne barn, for å oppnå god atferds regulering. Er det en ubalanse mellom omsorg og grenser vil barn alltid utrykke sin frustrasjon gjennom atferd. Derfor er det viktig å være en motvekt til negativ atferds utvikling, ved å være omsorgsfulle foreldre som setter grenser og støtter barnet i å mestre positiv atferd. Sist men ikke minst må de voksne i prosessen med å endre atferdsmønstre fokusere på det positive, og rose barna ofte og mye i deres forsøk på å bli en bedre utgave av seg selv. Barn vil slik som voksne, «feile» og da er det trygt og godt for barna å ha gode omsorgspersoner i livet sitt som ikke lener seg tilbake og gir opp, men som i stedet finner nye løsninger for å støtte og veilede dem gjennom livet. Å endre et barns atferd uten og først endre seg selv i møte med barnet, gir sjeldent ønskelige resultater.

I barnehagen vår har vi bare flotte barn og flotte foresatte som ønsker det beste for sine barn. Det å ta atferd på alvor og ha en felles forståelse av hvilke grunnleggende holdninger og oppdragermetoder som bidrar til positiv vekst hos et barn, er en svært viktig del av foreldre samarbeidet.