Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!
Hvem blir du i møte med barna?

Hvem blir du i møte med barna?

Regjeringen vil innføre strengere og tydeligere regler som skal sikre at alle barn har det trygt og godt i barnehagen. I forbindelse med ny lovgivning som trer i kraft 01.01.2021 har jeg et ønske om rette vår oppmerksomhet mot krenkelser og negativt klima, både i hjemmet og i barnehagen. I forskningsrapporten, 2015 Hele barnet, hele løpet, mobbing i barnehagen kan vi lese at krenkelser og mobbing er høyst aktuelt og at en tydeligere lovgivning er på sin plass.

Negativt klima gir seg til kjenne som irritasjon, streng og utålmodig stemme, oppgitthet, milde trusler eller også kroppslige tegn som himling med øyne eller stillhet. Vi bidrar alle til negativt klima, noen oftere enn andre, noen bevisst og noen ubevisst. Noen mener bestemt at negativt klima må til for å få respekt, og jeg er glad for at dette er en utdatert metodikk.

Med lang fartstid i barnehagen har jeg opplevd avdelinger hvor dette kommer til syne hyppig, mens det i andre avdelinger er det kultur for at dette er noe som er uønsket. At uavhengig av hva som foregår er det ikke rom for nedlatende språk eller maktbruk fra voksne. Man velger en annen strategi, å anerkjenne og vennlig men tydelig rettlede og gi omsorg.

 «Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for det er da jeg trenger det mest» (svensk ordtak)

Også i mitt samarbeid med familier tenderer dette til å variere, fra familier som knapt benytter seg av dette i oppdragelsen og veiledningen av barna, mens i andre familier snakker foresatte og foreldre til barna i en negativt ladet tone. Dette viser et barnesyn som er foreldet og som kan gi barnet en opplevelse av å ikke rommes, at det ikke er plass til hele seg med alle sine styrker, feil og mangler. At jeg elskes som mest når jeg er glad, fornøyd og samarbeidsvillig. Barnet lærer raskt hva som er forventet. Dette kan føre til skam hos barnet og på sikt dårlig selvbilde. Dette er det motsatte av ubetinget kjærlighet.

Hva er grunnen til denne store variasjonen. Hva er det voksne som bidrar til negativt klima har lært eller ikke lært som bidrar til at en mener en kan snakke annerledes til barn enn til voksne?  Hva handler det om dette med at voksne ikke ser på barnet som likeverdig?

Hos enkelte kan man anta at dette handler om en mangelfull verktøykasse.  At man som barn selv har blitt krenket, og av ulike grunner ikke har evnet eller ønsket å endre strategi. Krenkelsen og talesettet kan gå i arv, enten til egne eller andres barn. Man blir blind for egne strategier og kan stå fastlåst i et mønster man ikke klarer å bryte, man ser barnet som et problem, og ser ikke at man selv sitter med løsningen.

Jeg ønsker å tenke at bak enhver strategi ligger en god intensjon, likevel; det er alltid den voksne som har ansvar for en trygg relasjon preget av varme, omsorg og gjensidig respekt. Barn vil samarbeide, når de slutter å samarbeide er det fordi de har gjort det så lenge at de ikke makter det lenger, de må ta vare på seg selv. De må selv ta ansvar for å beskytte seg når den voksne ikke evner.

Hva er din strategi når du er lei, sliten og ikke mestrer, hva er din strategi når du ikke helt vet hva du skal gjøre? Og hva med når vi ser andre voksne bidrar til negativt klima og som krenker, hva er din strategi, hjelper du barnet eller blir du en passiv tilskuer? Barn lærer av oss, la oss lære dem gode handlinger og at vi ikke aksepterer disrespekt. Det er gjennom våre handlinger våre verdier og holdninger faktisk kommer til syne, og for å endre handlinger, må en starte med å reflektere rundt egne holdninger. I dette tilfelle maktbalansen mellom barn og voksen og på eget barnesyn.

Hvordan jobber FUS med dette?
Den enkelte barnehage i FUS iverksetter daglig mange ulike tiltak for å sikre barna et trygt miljø, og på kjedenivå benytter vi en observasjonsmanual som heter Classroom Assesement Scoring System, CLASS. Manualen hjelper oss med ekstern barnehagevurdering og vi observerer ansatte på gruppenivå. En av dimensjonene vi ser etter er klimaet. Negativt klima er uønsket i våre barnehager. Barn skal sikres et positivt klima som er trygt og godt så de kan leke, utforske og lære i trygge rammer.

 

Litteratur:

https://teachstone.com/class/

https://www.utviklingsstotte.com/class/

http://www.forebygging.no/Global/mobbing%20i%20barnehagen%20rapport.pdf

relaterte artikler

Starten på noe stort.

Jeg har kjent deg helt siden du startet i barnehagen. Jeg husker din aller første dag i barnehagen, da du kom stabbende inn porten sammen med mamma og pappa,...

Les mer →
Til deg som gjør jobben hver eneste dag

I en nylig gjennomført intervjurunde vi hadde i barnehagen, spurte vi kandidatene om forbilder. I etterkant av dette har det slått meg at dere som står i det...

Les mer →
Barnehagefaget er ferskvare – er det fordi det er så komplekst?

Etter å ha lest opp sine tanker og refleksjoner rundt barns medvirkning i barnehagen, ber studenten vår de ansatte på avdelingen om å si noe om hva og hvorda...

Les mer →
Med barns briller

«Magnus, se», en entusiastisk gutt på to år kontakter meg. «Se Magnus», gjentar ei jevnaldrende jente. «Trollet er under brua». Straks kjenner jeg en omfavne...

Les mer →
Det gode smilet fra vinduet

«Jeg ser deg som du er» hører jeg syngende fra glade barn ute. Det er sovestund, og jeg er godt i gang med rutinevask over alle kontaktpunktene inne i barneh...

Les mer →
Å lede under korona!

Jeg har daglig gode samtaler med flere av de ansatte, og det er nettopp det som gjør jobben min som leder så utrolig utfordrende i disse dager, med smittever...

Les mer →
Slik velger norske foreldre barnehage

Åpningstider og beliggenhet er to av de viktigste kriteriene som påvirker valg av barnehage. – Norske foreldre kan godt bli enda flinkere til å stille faglig...

Les mer →
Dette vektlegges når vi velger barnehage

Åpningstider og beliggenhet er to av de viktigste kriteriene som påvirker valg av barnehage. – Norske foreldre kan godt bli enda flinkere til å stille faglig...

Les mer →