Jul i barnehagen

Mye som skjer og mange inntrykk som skal fordøyes. Det kan være at foreldre eller omsorgspersonene blir litt annerledes i denne tiden. Kanskje på grunn av stress forårsaket av ulike grunner. Noen har for mye å gjøre, noen trøbler med å få endene til å møtes og bekymrer seg for hvordan de skal klare å skaffe gaver til kjente og kjære. Noen er kanskje triste fordi de savner noen litt ekstra i tiden rundt jul. Andre har kanskje lite eller ingen nettverk og kjenner på følelsen av ensomhet. Julen kan være både fantastisk og vanskelig.

Så hva tenker vi i barnehagen om dette? Er antall gaver og julepynt laget i barnehagen det viktigste vi kan gjøre for barn og foreldre? Skal vi være en pådriver til å øke forventningene og kravene? Eller er det noen annet som kan være viktigere? Hos oss er det mange familier som ikke feirer jul engang. Så hvordan kan vi ivareta barn og foreldre på en best mulig måte? Ofte vet ikke vi så altfor mye om hvordan familiene våre har det, men vi kan jo ha noen tanker om det. Og gjennom den daglige dialogen, i de daglige møtene, i forbindelser med arrangement o.l. blir vi jo til en viss grad kjent med de fleste. Noen er åpne og forteller mye om seg og sitt, mens andre er mer tilbakeholdne. Klarer vi å romme alle?

For oss her i Norge er julen for de fleste preget av familie og tradisjoner. Hva er det verdifullt for barnehagen å formidle og hva kan vi overlate til familiene?

Jeg tenker at dette er en fin periode å rette fokuset mot det å være sammen. Om omsorg, relasjoner, toleranse og solidaritet. Vi er her for hverandre – vi kan hjelpe og støtte. Vi kan dele sorger og gleder. Vi kan ha fokus på å lage god stemning. Bruke sansene og utforske sammen. Det er lys, lyder, lukter og smaker. Barn og voksne kan være sammen om dette. Vi kan være en motvekt mot julestria ved å skape hverdagsmagi sammen????.

Ha en forventningsfull og rolig førjulstid!