Fra første stund i barnehagen var det trygge ansatte som tok deg imot, ga deg omsorg, leste bøker for deg, lekte med deg, lærte deg å hoppe paradis, trøstet deg og satte på plaster på knærne du skrubbet i skogen. Sammen med deg har de feiret hver eneste mestring, og gitt deg støtte når ting har vært vanskelig. De har veiledet deg i hvordan du tilnærmer deg andre, inviterer andre med i leken, bygger vennskap og tar vare på disse vennskapene. Når det har vært vanskelig å bli enige i leken, har personalet vært der. Som støttende stillaser har de veiledet og lært deg å forhandle, det å se ting fra en annens side, hvordan stoppe opp og finne de rette ordene slik at dere kan komme frem til en god løsning sammen. Sammen har dere tøyset og tullet og ledd så du fikk krampe i magen, og du har fått tatt en pause på fanget når behovet meldte seg og ting ikke var så greit. Alt har vært så trygt og godt.

Denne Korona-situasjonen har gjort noe med tankene våre rundt hva som skjer når barn blir utsatte for gjentatte avisninger fra sine voksne omsorgspersoner i barnehagen. La oss skru tiden tilbake: Før Korona kom inn og gjorde en helomvending i landets barnehager, var vi vant med en «åpen» avdeling, både på morgen og ettermiddagen. Alle barna på avdelingen var trygge; på oss voksne, på de andre barna, omgivelsene rundt og sine fysiske rom i barnehagen. Plutselig får vi vite at barnehagen må stenge.

Jeg sitter og leser et innlegg fra en far, i Dagsavisen, torsdag 7. mai, hvor han peker på hvor bra sønnen hans har fått det i barnehagen, nå etter at vi gjenåpnet. Endelig er det voksne nok i barnehagen – hver dag! Jeg deler denne pappaens opplevelser, betraktninger og refleksjoner rundt både bemanningsnorm, hva barn trenger og hvordan vi også nå ser effekten av det som regjeringen har definert som godt nok tidligere. Teksten fra far er ikke om ansatte i barnehagen, men det er uunngåelig å trekke slutninger om kvalitet, uten at bemanning er en svært viktig faktor, faktisk den aller viktigste. Det er det pappaen påpeker, vi trenger selvsagt gode nok ansatte, men vi trenger også nok ansatte, hele dagen.

Har du lest boka om Albert Åberg hvor han gleder seg til å feire bursdagen sin? Tante Fiffi kommer for å hjelpe til med forberedelsene. Men så går ikke selve bursdagsfeiringen helt som forventet. Tante Fiffi glemte en veldig viktig ting! Hun glemte å høre etter når Albert svarte hvem han ønsket å invitere. Noen barn opplever dette hver dag. Omgivelsene rundt vil så vel, men glemmer av og til det viktigste, - både å spørre direkte hva barnet ønsker og å lytte ordentlig etter til det barnet svarer.

«Barnehagene åpner igjen 20. april» sier vår stødige statsminister i gårsdagens pressekonferanse. Hun sier samtidig at det er viktig å både videreføre og følge opp smitteverntiltak, samt at barnehageansatte nå får forberede seg på å ta imot barn og foreldre etter den mest omfattende og langvarig krise mange av oss har opplevd, i vårt ellers så trygge land. Det er nesten ufattelig det vi har vært vitne til, og det er nesten så en må gni seg i øynene fortsatt, for å tro at det faktisk er sant.

Me er ein liten gjeng med toåringar og tre vaksne som skal leika ute på dei store barna sitt uteområde. Her er god plass og mykje å utforska. Barna går til toget, til skuta med rutsjebanen, til traktordekket i skogen og til reilene. Me vaksne følgjer etter og prøver støtte dei i utfordringane dei møter. Me stopper også opp for å reflektera over kor barna møtes og er saman, i samhandling der dei må kommunisera. Jo, litt på toget, litt i skuta der dei hjelper kvarandre opp for å rutsja og inne i leikehytta i sanden.

... kan oppleves som et problem i barnehagen. Hvorfor biter barn, og hva kan vi gjøre for å stoppe bitingen? Små barn har som kjent mange behov for å lære om verden de har blitt en del av. De sanser med hele kroppen, og særlig med munnen. Det ser vi allerede veldig tidlig i spedbarnsalder, ja, faktisk i fosterstadiet, at barns hender søker munnen. Hvorfor er det slik?

Å skape forventninger til julen gjøres på mange forskjellige måter i barnehagen. Det er mye barna skal være med på, lage og ikke minst lære om. Hjemme skjer det også masse: mye som skal handles inn, ulike avslutninger på aktiviteter, og mange haster av gårde! Det å skape en rolig førjulstid med barna er så viktig, la de få erfaringer og kjennskaper til julens tradisjoner på en god måte. Ikke stresset!