CLASS i barnehagen

Klokken er 09.30 på småbarnsavdelingen Hestehoven, når jeg kommer for å ta observasjon. Jeg er en ressursperson, og er sertifisert i både CLASS og Tuning in to Kids. CLASS står for Classroom Assessment Scoring System. Jeg har med meg observasjonsskjemaet fra CLASS, går inn og setter meg i et hjørne og prøver å være så usynlig som mulig. Hva skal jeg så se etter? 

To hovedelementer

Jeg skal ha fokus på to hovedelementer når jeg observerer, sosioemosjonell- og læringsstøtte. Jeg har et CLASS scoringsskjema jeg følger når jeg observerer, og i observasjonen skal jeg se etter dimensjonene på sosio-emosjonell støtte som er: positivt klima, negativt klima, sensitive voksne, barns perspektiv og medvirkning. Så skal jeg også se etter disse dimensjonene på læringsstøtte: begrepsutvikling, forståelse og dybdelæring, tilbakemeldinger og språk.

Samlingsstund

Jeg skal observere tre situasjoner denne dagen; Samlingsstund, overgangssituasjon og måltid. Samlingsstunden starter i det jeg setter meg ned. En voksen sitter med seks barn rundt seg. De starter med ”God morgen-sangen”. Den voksne smiler bredt, er entusiastisk og gleder seg sammen med barna i sangen. Plutselig spør hun med en varm og rolig stemme, om de skal ta ned den magiske boksen. Barna nikker og roper ”jaa!!”. Hun rister på den og viser med ulike ansiktsuttrykk som sier noe om at det er noe rart i denne boksen. Barna sitter rundt med store øyne, og er ivrige etter å vite hva som er i boksen. Den voksne benevner hele tiden de ulike boksene som åpnes. ”Nå skal jeg åpne den store boksen” ”Nå skal jeg åpne den mellomste boksen”. Flere bokser må åpnes før den voksne til slutt tar fram en liten spilledåse. Den voksne starter å spille og barna sitter musestille og lytter til den fine melodien. 

Overgangssituasjon

I overgangssituasjonen fra frilek til måltid, midt i ryddetiden kommer det plutselig en mann kjørende på en gressklipper utenfor vinduet. Et barn glemmer med en gang å rydde og går bort til vinduet. Den voksne som er på avdelingen blir oppmerksom på dette. Hun går bort til vinduet og setter seg på huk slik at hun kommer på barnets høyde. Gutten peker entusiastisk, og viser stor glede over å se på gressklipperen. Den voksne fanger opp dette og sier: ”Oi, nå ser jeg hvor glad du blir av å se på gressklipperen, den er ganske kul er den ikke?” Barnet nikker. ”Husker du at vi så den i forrige uke også?”, ”se hvor fort den klipper det grønne gresset”. Barnet som ikke har så mye språk enda, nikker og fortsetter å smile bredt og peke på gressklipperen. Etter gressklipperen har kjørt sin vei sier den ansatte med en varm stemme ”men du, skulle vi ikke ha ryddet bilene våre, slik at vi kan spise litt før vi går ut? Kanskje ser vi gressklipperen igjen”. Barnet blir velvillig med tilbake for å rydde opp lekene.

Måltid

Når barna skal spise er barna fordelt på to bord. Fem barn sitter ved hvert bord, med en voksen ved hvert bord som ordner til mat. Den voksne spør med en vennlig stemme hvilket pålegg hvert enkelt barn vil ha på knekkebrødet sitt. Barna smiler og peker. Den ansatte er oppmerksom på hva barna peker på slik at det selv får velge hva de ønsker å spise. Hun har hele tiden øyekontakt med barna hun prater med. Det prates og lages lyder, og det er en god stemning rundt bordene under måltidet. Begge voksne gir små hint til barna når de blir litt revet med i samtalene i mellom seg, slik at de kan gjenoppta spisingen igjen.

Observasjoner

I hver av de tre situasjonene er forholdene mellom barna og de ansatte preget av et varmt og positivt klima. De utveksler smil, gjensidig glede og entusiasme ovenfor hverandre. Det vises godt at både barn og voksne trives i hverandres selskap. Det observeres ingen tegn til negativt klima i noen av sirklene. Barna er trygge på de voksne og omgivelsene rundt seg. Som dere ser i overgangssituasjonen er den voksne oppmerksom på barna rundt i rommet, hun fanger opp et barn som faller ut av ryddingen og blir oppmerksom på noe annet. Barna får lov til å gå og prate fritt rundt. De voksne er fleksible med tanke på deres planer og aktiviteter. Barns perspektiv og medvirkning kommer også til syne igjennom observasjonene. God begrepsutvikling og dybdelæring blir også observert.

Jeg har nå observert tre situasjoner på 15 minutter inne på avdelingen Hestehoven. Jeg samler sammen observasjonene mine og skriver senere en rapport med tilbakemeldinger, som avdelingen får slik at de kan se hva de mestrer og om det er områder de må jobbe videre med. Å arbeide med CLASS gjør at man blir mer bevisst på hvordan man er som voksen i barnehagen. Still for eksempel åpne spørsmål i stedet for lukkede spørsmål med tanke på både språk, begrepsutvikling, forståelse, dybdelæring og tilbakemeldinger. Gi tilbakemeldinger som er mer spesifikt rettet mot det barnet gjør i stedet for å si ”Så fint bilde” men heller ”Oi, så flotte farger du har brukt i bildet ditt. Fortell meg mer om hva som er på bildet ditt”.

Barnas hverdag skal være preget av trygge voksne som bruker en varm og rolig stemme når man snakker med de. De skal være utsatt for mye gjensidig latter og glede i samspillet mellom barn og voksne. Vær en entusiastisk voksen som er ivrig etter å gi barna en så god barndom som mulig.