Hopp til innhold
Gleder alle barn seg til å begynne på skolen?

Gleder alle barn seg til å begynne på skolen?

I disse dager hører vi fuglene kvitre og sola varmer, det er vår. Med våren kommer forventinger om det nye som skal skje framover, vi går fra kaldt til varmt, fra mørkt til lyst, og fra barnehage til skole. Vi gleder oss over alt som skal komme i denne tiden, men er det slik at alle deler denne gleden?

Overgang fra barnehage til skole

I Rammeplanen står det: “De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen (Udir 2017:33). Hvordan gjør vi det? Det er ganske vanlig at vi voksne snakker til førskolebarnet med forventing om at de skal glede seg: “Nå er det ikke lenge til du skal begynne på skolen. Det blir vel spennende?” og “ Tenk nå er du snart skolegutt!” Mange barn får sin aller første skolesekk før sommeren. En sekk som foreldre eller besteforeldre gir fra seg med stjerner i øynene for det er jo en tydelig markering av en ny epoke i livet. Men hva om barnet ikke kjenner den gleden? Tør de å si det? Er vi voksne egentlig klar over at det er en svært stor overgang i livet til en seksåring? Det er ikke en selvfølge at alle barn gleder seg. Av natur er vi mennesker skeptiske til det ukjente. Det er sunt det, men skepsisen må ikke bli så stor at det blir en begrensing.

Hva innebærer det egentlig å begynne på skolen? En seksåring vet ikke det. Lære å lese og skrive er én ting, men handler det ikke om mye mer enn det? Hva med å skulle forholde seg til andre voksne, knyte skoene selv, huske på å legge pennalet i sekken når dagen er over, skaffe seg nye venner. For å kunne glede oss til noe nytt som skal skje, må vi vite så mye som mulig om dette nye. Derfor bruker vi i barnehagen lang tid på overgangen fra barnehage til skole. Det man har opplevd mange ganger før blir kjent og etterhvert trygt, slik at man heller kan vi ha overskudd til å glede oss over det nye.

Forberedelser til skolestart

Vi bruker mye tid sammen med førskolebarna på skoleveien. Å ferdes i trafikken og forstå at skilt er viktig. Å forholde seg til mennesker man møter, noen travle, noen på luftetur med hunden eller noen som jogger kan gi fine undrende samtaler med barna. Å sitte i utkanten av skolegården og på alle barna som går til og fra mens vi spiser matpakker er spennende. Å se på livet der på skolen, undre oss sammen over det som skjer. “Lurer på hvor hun med den røde sekken skal?”. “Se på dem, de løper så fort. Lurer på hvorfor”.Der kommer det en mamma som holder ei jente i hånda”. Og når klokka ringer på skolen, så betyr det at alle skal gå inn. Hvordan gjør de egentlig det? “Åja, se der, de går til sin inngang og stiller seg på rekke etter hverandre”. Dette kan man ikke vite når man aldri har gått på skolen! Og det paradoksale er at når det ringer en høy klokke på skolen så går alle inn, mens i barnehagen går jo alle ut for den høye ringing betyr at det er brannalarmen!

Å vite hvor toalettet er før man skal starte på skolen er viktig, så å utforske skolen sammen med de kjente voksne fra barnehagen gjør barna tryggere. Hvor skal man gå hvis man faller og får skrubbsår? Hvor er helsesykepleier? Hvor er SFO? Hva er egentlig forskjell på SFO og skole, når det bare er noen dører unna hverandre i det samme huset? Alt dette er også viktig del av overgangen fra barnehage til skole som skal forberedes. Mange barn startet i barnehagen før de var ett år, har vært sammen med venner og trygge voksne i opptil 10 timer hver dag, som har sørget for trygghet og omsorg når mamma og pappa er på jobb. Plutselig skal man si hadet til 6 års barnehageliv for å automatisk glede seg til noe man ikke vet hva er. Det er realistisk å tenke at ikke alle gleder seg i denne fasen og mange kan oppleve stor sorg når de slutter i barnehagen. Vår oppgave i barnehagen blir å forberede barnet på alt det som skal skje, på at de etterhvert ikke lenger skal være her i barnehagen, men bare på skolen.

Vi skal trygge barnet på at det kommer til å gå bra. Vi skal snakke om skolestart med forventing og positivitet, men samtidig sette ord på det usikre, romme alle følelsene som barna kanskje har. Hjelpe dem til å bli trygge i det de snart skal møte slik at de kan bruke energien sin til å glede seg.

Ikke et endelig farvel

Vi voksne i barnehagen kjenner også et vemod over det som skal skje, at barnet vi har vært sammen med daglig i så mange år plutselig ikke skal være der mer. Kanskje barna merker dette på oss voksne også? Foreldrene som vi har støttet, veiledet og sett vokse fra usikre førstegangsforeldre til trygge snart skoleforeldre mister vi kontakten med. Vi kommer til å savne dere! Etter over 20 år i barnehage har jeg sagt farvel til mange familier og dere skal vite at barna er i hjertene våre videre. Når jeg nå ser den voksne gutten kjøre rundt i bilen sin, kan jeg få en varm og god følelse inni meg, for jeg tenker tilbake på da jeg måtte hjelpe han med å åpne den vanskelige matboksen, leie han over gata og trøste da han falt og slo seg. Barna setter spor i oss voksne i barnehagen også som vi tar med videre.

Livet byr på mange overganger som vi skal rustes til å håndtere. Så i tillegg til å glede seg til å begynne på skolen, må vi huske at det kan være mange ulike følelser i sving. Vi må romme alle følelsene og hele barnet. Også kan vi jo minne hverandre på at barnehagen består selv om barnet slutter. Man kan alltids komme innom på besøk, så et endelig farvel er det jo ikke.

relaterte artikler

​Etterlyser bedre tilsyn i norske barnehager

– Dagens tilsynsordning er ikke uavhengig, og måler heller ikke barnehagene tilstrekkelig på samhandlingen mellom voksne og barn, som er avgjørende for barna...

Les mer →
Trygg og god tilvenning i barnehagen

Moren sitter på gulvet med ettåringen plassert i fanget. Han har sin aller første dag i barnehagen. Forsiktig ser han rundt seg, utforsker rommet med øynene,...

Les mer →
PODCAST: Båndet mellom deg og barnet med Hedvig Montgomery

FUS poden består av firebarnspappa Marius Holm Krog-Johnsen og Hege Cecilie Eikseth, som er fagsjef i FUS barnehagene. I FUS poden skal vi ta opp relevante t...

Les mer →
Vi heier på barnas nysgjerrighet!

En dag, da det bare var meg og Andreas igjen i garderoben, og etter en rekke spørsmål jeg ikke kunne svare på, kikker han ned i gulvet mens han sier lavt til...

Les mer →
Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?

«Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?» Finnes det barn som noen foresatte ikke har lyst til å ha i barnehagen sammen med sitt barn? Og er det greit?

Les mer →
Er vi gode rollemodeller for våre barn?

«Jeg skal bare invitere de som kan norsk i bursdagen min». To jenter på fire år sitter på avdeling og snakker sammen. Den andre jenta nikker, hun er enig. En...

Les mer →
Hva er det egentlig med barnehagefolk?

De som ikke har noe problem med å få hverken snørr eller makrell i tomat gnidd utover tøyet, men som reagerer kraftig om du kaller dem tante eller onkel? Hva...

Les mer →
Har den frie leken rett og slett blitt for fri?

Det lekes mye i norske barnehager. Det er i leken barna lærer mest og best, men har vi egentlig god nok oversikt over hva barna lærer i barnehagene våre?

Les mer →