I Rammeplan for barnehager står det beskrevet at barnehagen skal være en lærende organisasjon. For å oppnå denne intensjonen er det nødvendig med et bevisst lederskap og oppmerksomhet rettet mot kulturen i barnehagen. Ledelse er et usikkert prosjekt fordi vi ikke alltid vet om vi får det resultatet vi på forhånd så for oss. Kultur er heller ikke noe man vedtar på et møte eller i et dokument, det er noe som vokser frem i tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre hos menneskene som er en del av organisasjonen eller samfunnet. Vi ønsker at kulturen i FUS skal være preget av raushet, prøving, feiling og læring,- til beste for barna. For å skape en slik kultur bør vi ha kjennskap til hvilke faktorer som fremmer og hvilke faktorer som hemmer læringen, fordi kulturen vi skaper vil ha stor betydning for evnen vi selv har til å lære og hvordan læringen flyter blant personalet.

Do you know your people? Mor Theresa stilte to spørsmål når hun ble bedt om å beskrive sin lederstil i en takketale: Do you know your people? Do you love them? Hun er kanskje en av de modigste ledere som har levd. Relasjonsledelse handler om at lederen må tilpasse måten å lede på ut fra hva den ansatte trenger og hva situasjonen krever. For å kunne lede basert på relasjon er det behov for å bli best mulig kjent, bygge tillit og styrke relasjonene til hver medarbeider i barnehagen.

Forsommer 2008. Der sto jeg. Bunadskledd, rød i kinnene og litt svimmel med beviset i hånden. Barnehagelærer! En bachelor, da gitt! Jeg hadde faktisk klart det. Vegen hit var ikke fri for svette og tårer, og jeg tror faktisk jeg blødde litt på en praksisutflukt oppi Tonsenhagen med en av praksisbarnehagene òg. Jeg kjente det krible i magen,- det var nå det startet. Yrkeslivet lå der fremme som et blankt lerret. Og jeg var over snittet klar for snørr på genser’n, kvister i håret, utforske, leke, lære, støtte, tulle, le, utvikle, utfordre og undre meg sammen med barn. Men hvor skulle jeg velge å bruke gløden som nyutdannet pedagog?

Den kommer like plutselig som alt annet i barnehagehverdagen. Plutselig kan 1-åringen gå, og 2-åringen har sluttet med bleie. 5-åringen har knekt lesekoden, og kan skrive sitt eget navn. Men i dette tilfellet kom det som lyn fra klar himmel. Hvordan forbereder man seg til slike «lynnedslag», og hvordan gjør man det beste ut av en slik situasjon?

Den siste tida har det meldt seg eit behov hos meg - eit behov om å rette opp att i korleis ein 1-2 åring har det i barnehagen. Det har vore mykje i media om 1- åringen er klar for å byrje i barnehagen eller ikkje, for få vaksne og høge stresshormon hos dei yngste.

En ny og spennende hverdag – sommerfugler i både store og små mager – det er skolestart. Det er nytt, det er spennende, det er viktig. Men leken får mindre plass. Skolen beskytter ikke barnets lek på den måten leken har vært beskyttet i barnehagen. Likevel er leken fortsatt viktig.

Flere helsesøstre, med Nina Misvær, helsesøster og førstelektor ved helsesøsterutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitet i spissen, peker på at mobilbruk hos foreldre kan skade samspillet med barnet, og mener at foreldre i stor grad mangler kunnskap om mulige skadevirkninger for barnet.

Hverdagsmagi er et begrep som står sterkt i FUS’s visjon. Dette kan jo være ukjent for de fleste av oss, vi som er litt bedre kjent med fredagsmagien.