Er du smartere enn en treåring!?

Den kommer like plutselig som alt annet i barnehagehverdagen. Plutselig kan 1-åringen gå, og 2-åringen har sluttet med bleie. 5-åringen har knekt lesekoden, og kan skrive sitt eget navn.
Men i dette tilfellet kom det som lyn fra klar himmel. Hvordan forbereder man seg til slike «lynnedslag», og hvordan gjør man det beste ut av en slik situasjon?

Det var en helt normal ettermiddag, og vi sitter ved bordet på småbarnsavdelingen og leker med magneter. Vi snakker om trekant og firkant, og bygger bokser. Jeg bygger «snurrebass» av magnetene, og for 1-åringene er dette kjempe spennende. Noen av barna setter sammen seks trekanter i en slags sirkel og forteller meg at de har laget pizza. Jeg får en bit, og vi spiser sammen.

En av gutta har akkurat blitt 3 år, og hjemme vet jeg at de driver mye med blant annet tall og bokstaver. Han setter også sammen en slik «pizza», så snur han seg mot meg, og med et stort smil om munnen sier han: «Hexagon!»

Da kan man snakke om å bli overrasket. Dette er jo noe man lærer på skolen. Tankene svirret rundt i hodet mitt, «hexagon, octagon, pentagon, femkant, sekskant». Alle disse er mangekanter, men hvem er hvem? Jeg ender opp med å måtte google hexagon. Det hele blir til en egen aktivitet. Vi ser på bilder av hexagon, i mange ulike varianter, også lager vi flere hexagon av magnetene.
Å ja, han hadde rett. Hexagon har seks kanter.