En lekende hverdag - også etter skolestart

Hvem beskytter leken?
I 5 år har vi som jobber i barnehagen snakket mye med deg om hva barnet ditt har lekt og lært. Foreldre i FUS barnehager har hørt at «hos oss kommer leken først». Vi i barnehagen snakket ikke så mye om hvordan vi står på for at barnet skal få tid og rom til å henrives i leken. Hvor viktig leken er. Dette er nok fordi kunnskapen om at lek er viktig er en selvfølge for oss som jobber i barnehagen. Vi legger opp til at leken skal komme først. Vi planlegger lek når barna er på topp (mett, opplagt og utørst). Vi utsetter planlagte aktiviteter fordi god lek foregår. Vi lager avdelinger som innbyr til rollelek. Vi ser den som trenger støtte for å komme inn i leken og gir det. Vi deler barna i grupper som er hensiktsmessige for å oppnå god lek. Alt dette for at barnet skal ha en god opplevelse av lek og få mye lekekompetanse. Dette er grunnmuren i barnehagen.
Ved skolestart blir stemmene som forteller om hva som har blitt lekt og lært i dag byttet ut med andre ord og andre aktiviteter. Mange av timene barnet hadde med lek blir byttet ut med klasseromsundervisning. Timene barnet har med lek er på SFO, som har lavere voksentetthet enn barnehagen. Det gir mindre tid til hver enkelt. Barna er gjerne sliten etter skoledagen. Tålmodigheten er mindre. Konfliktnivået høyere. Leken mer krevende. Det skal mer til for at barnet skal ha mestringsfølelse i leken.
Læringssynet i samfunnet er endret. Likevel er leken fortsatt det viktigste i barnehagen. Foreldre kan etterspørre mer skolelignede opplegg. Vi forklarer hvorfor leken kommer først i barnehagen. Skolene spør hva kan førsteklassingen på sin første skoledag. Vi svarer lekekompetanse og det vi vet leken gir. Det barnet som vil ha skolelignende opplegg i barnehagen leker skole. Vi voksne støtter dem med utstyr og kunnskap i den leken. Vi ser også det barnet som helst vil klatre himmelhøyt i trærne. Det er utrolig mange skolefag i det også; matte, fysikk og gym for å nevne noen. Vi kan se tilbake til Reform 97 hvor 6 åringene begynte på skolen som et tap for leken, barna og samfunnet. Der var få som beskyttet leken, slik intensjonen var den gang. Slik er det fortsatt den dag i dag, 20 år etter.

Lek er viktig
For å vite hva et barn som slutter å leke tidlig går glipp av, må du vite hva barnet lærer gjennom lek. Dette vet barnehagelærerne, barne- og ungdomsarbeiderne og assistentene i barnehagen. I boken «Egenledelse i lek og læring» (2011) av Godtfredsen, Sørensen, Mohdal mfl. presenteres disse punktene i forbindelse med hva barnet lærer i rollelek blant annet å prøve ut roller, mulighet til å prøve og feile, mestring, turtaking m.m

Et barn er ikke ferdig lekt i en alder av 6 år. Barnet er ikke ferdig å bearbeide følelser gjennom lek. Det har heller begreper nok til å gjøre det språklig heller. Hva med barnet som ikke får øvd nok på sosiale koder? Ikke får prøvd og feilet «på liksom»? Ikke opplevd å mestre uten fallhøyden virkeligheten gir? Ikke lært seg å regulere egen atferd? Ikke lært seg å følge spillereglene? For dette barnet må alt dette må utforskes i den virkelige verden – utenfor leken. Med de konsekvenser det får. Hvem går det ut over? Barnet.
Hvordan kan man unngå dette? Sett av tid til leken i hverdagen, på lik linje med lekser og fritidsaktiviteter. Finn tid til leke. Tid til lek med venner, lek med søsken, lek med mamma eller pappa, lek med naboene, lek på egenhånd. Ta bort tv, gaming og internett når barnet ditt er på topp. Da ser du rolleleken i full blomstring – glede, mestring, utprøving og bearbeiding. Kun gjennom å få tid til lek kan barnet få lekt seg ferdig.