Slik kan tydelige grenser gi barn trygghet i hverdagen

Har du barn som tester grenser? Så bra! Det er nemlig en av de viktigste oppgavene til barnet. Fordi det er mye det skal finne ut av på veien mot å bli et sosialt og moralsk ansvarlig menneske:

Hvem er jeg? Hva er min rolle? Hva er akseptabel oppførsel? Hvilke lover og regler finnes? Hva kan jeg bestemme? Hva kan jeg ikke bestemme? Hvordan påvirker jeg andre mennesker?

Hvorfor barn tester grenser

Barn skal utvikle sitt eget jeg, forme verdier og holdninger, og finne trygghet, rammer og struktur i hverdagen. Og hvordan gjør de det? Jo, ved å teste grenser; se hvor langt strikken kan strekkes, og på denne måten be om veiledning og støtte fra menneskene rundt seg. Dette kan være skikkelig tøft å stå i som forelder (eller andre nære). Da kan det være godt å vite at det er normalt, ja, til og med helt essensielt for utviklingen til barna. Det er også nødvendig for alle parter at vi som omsorgspersoner orker å stå i det. At vi er vennlige, men bestemte. Setter grenser og veileder, og at vi tåler barnas store følelser som dukker opp når de ikke kan få det som de vil. For det kan de ikke alltid.

Ja, barn skal respekteres; de skal få oppleve at de er viktige og at deres stemme teller, men de trenger også å lære at det er enkelte ting i livet de må forholde seg til, for eksempel på grunn av lover, regler, økonomi, for deres eget beste eller av hensyn til andre. 

Vi må jo følge fartsgrenser selv om vi har det travelt. Vi kan ikke skade andre, selv om vi er sinte. Vi må gå i barnehagen og på jobb, selv om det er fristende å være hjemme. Vi må også dra hjem derfra, selv om vi har det gøy. Vi må stort sett handle næringsrike varer på butikken, selv om det er godt med sjokolade og is. Og hvis økonomien vår tilsier en VW Polo, kan vi ikke kjøpe en Lamborghini, selv om vi liker den bedre. Dere skjønner greia, ikke sant?

Barn trenger trygge voksne som tåler følelsene deres

Barn har ikke modenhet til å finne ut av alle disse tingene selv enda. Barna vil ha akkurat det de ønsker, aller helst nå med en gang, og trenger derfor hjelp av trygge voksne som med kjærlighet og tydelighet setter grenser, og lærer dem om livets realiteter. Det høres kanskje enkelt og greit ut, men det er neimen ikke så lett å være forelder; det vet alle vi som har prøvd! Synet på barn og oppdragelse har endret seg mye gjennom tidene, og det er stadig nye råd og tilnærminger å forholde seg til. Det er også mange misforståelser der ute, så det er lett å bli forvirra! 

Hva skal jeg gjøre? Hvem skal jeg høre på? Hva betyr barns medvirkning? Hvordan skal jeg anerkjenne barnets følelser? Kan jeg si nei? Hvordan kan jeg være en respektfull og god forelder, uten å miste meg selv og min stemme? Hjelp?

Det finnes ikke én fasit på grensesetting

For å gjøre det litt ekstra utfordrende: Barn er eksperter på å gjennomskue usikkerhet, og det utløser gjerne et enda større behov for å teste grenser. Det finnes (dessverre) ikke en fasit for hvilke grenser du må sette og hvordan, da både barn og foreldre er ulike (heldigvis). Derfor er det viktig å finne ut hva som er behovet hos nettopp dere, og at du står trygt i den avgjørelsen. Alle må prøve å finne en vei som fungerer for sin familie, og det viktigste, men kanskje også vanskeligste, er å finne en balanse der både barn og foreldre møter respekt og har det bra.

Mange foreldre er nok redde for å trå feil i grensesettingen, kanskje i frykt for å «ødelegge» barna sine, eller å bli dømt som dårlige foreldre. Da er det fort gjort å ende opp med å bli ettergivende, og gi slipp på viktige prinsipper eller behov hos seg selv. Som regel er dette gjort i beste mening, eller som en enkel løsning der og da, men i det lange løp er grenseløshet uheldig, både for barnet og omgivelsene.

Derfor gir tydelige grenser barn trygghet

Det er viktig at du som forelder husker at det er du som er den ansvarlige part i relasjonen med barnet ditt: Det er du som har modenhet og erfaring til å lære barnet å ta avgjørelser til det beste for seg selv og andre, og det gjør du ved å sette tydelige grenser. Da lager du en trygg ramme barnet kan bevege seg innenfor.

Og bare for å ha en ting avklart: Grensesetting ødelegger ikke barn. Snarere tvert imot; det skaper trygge, robuste barn med respekt for seg selv, foreldrene sine og andre mennesker. 

For å gjøre veien litt enklere å gå, har jeg samlet noen tips som forhåpentligvis kan være til nytte:

9 gode råd til grensesetting med barn

1. Ha gjennomtenkte grenser og stå støtt i dem. Snakk med partner/medforelder og eventuelt andre nære omsorgspersoner, så dere er enige om hva som er viktig, og hvor grensene går. Da blir det trygt og forutsigbart for barnet. Det er også fint å snakke med barnet om begrunnelsen som ligger bak grensene, slik at barnet forstår hvorfor vi har dem. PS: Dette må gjøres i fredstid. Det er ingen vits å prøve å snakke fornuft med et barn som er midt i et følelsesutbrudd.
2. Formuler deg positivt. Si heller hva barnet skal gjøre, enn hva det ikke skal gjøre. I stedet for å si «Ikke stå på stolen!», kan du prøve å si: «Sitt på stolen, er du snill». Hvis barnet er tilgjengelig for det, kan du også føye til en begrunnelse: «Jeg blir redd for at du skal falle ned og skade deg».
   
3. Når noe er bestemt, gi tydelige beskjeder. Unngå å stille spørsmål. F.eks.: «Nå skal vi dra hjem» i stedet for «Skal vi dra hjem?».
   
4. Vær rolig og varm. Det er ikke nødvendig å heve stemmen for at barnet skal høre på deg. Sørg heller for at du har barnets oppmerksomhet når du gir beskjeder. Sett deg for eksempel ned på huk, etabler øyekontakt og snakk med en rolig og varm stemme.
   
5. Gi gjerne barnet ett par enkle alternativer knyttet til det som skal skje, for å gi det følelsen av å være delaktig, f.eks. «Nå skal vi hjem; vil du gå selv, eller skal jeg holde hånden din?».
   
6. Ikke fall for fristelsen å ty til bestikkelser for å unngå følelsesutbrudd. Det fungerer gjerne der og da, men i lengden blir det å gjøre både deg og barnet en bjørnetjeneste.
   
7. Ved følelsesutbrudd: Store følelser er en del av livet, og det er ikke farlig for barnet å kjenne på disse. Det er heller ingen skam som forelder å ha et sint og skuffa barn. Vis at du er en trygg voksen som tåler følelsene, sett gjerne ord på dem, men vær tydelig på at grensene som er satt fortsatt gjelder. Som regel holder det å stå i det noen få ganger, før barnet aksepterer at det er slik. Når følelsene har roet seg, kan du snakke med barnet om hva som skjedde og hvorfor. Det er lettere å respektere grenser når en vet grunnen til at de finnes.
   
8. Ikke vær redd for å sette grenser foran oss ansatte i barnehagen, andre foreldre, folk på butikken, eller noen andre for den saks skyld. Vi, og mest sannsynlig alle andre i «publikum», heier på deg, for grensesetting er helt nødvendig omsorg!
   
9. Sist, men ikke mist: Ikke gi opp! Øvelse gjør mester. Rom ble ikke bygget på en dag. Grensesetting krever investering over tid, men det er verdt det! 
   

Helt til slutt

Å være en trygg voksen som setter grenser er også en måte å vise omsorg for barnet ditt på. Det viser at du bryr deg, og at du tåler å stå sammen med barnet også når det stormer litt.

Og husk: Vi i FUS barnehagene er her for å støtte deg. Ta gjerne kontakt med oss hvis du vil reflektere, stille spørsmål eller dele erfaringer. Sammen setter vi Barnet først – innenfor tydelige og trygge rammer.

Vil du lese mer om grensesetting og hvordan man kan stå støtt i grensene? Les bloggen 7 tips for enklere grensesetting med barn.