Hva vet vi om barn og flytting?

Barn i barnehagealder lærer om verden gjennom egne erfaringer. De er i en utviklingsfase der de gradvis forstår egne følelser og hvordan de kan håndtere dem. Forutsigbarhet, stabilitet, faste rammer og kjente voksne gjør verden mer forståelig og trygg, og bidrar til barnas positive emosjonelle og kognitive utvikling. Når hverdagen plutselig forandrer seg kan det kjennes både overveldende og utrygt.

Barn kan kjenne på flere følelser samtidig – noe som kan være vanskelig å sette ord på. De kan være spente over å få et nytt rom og samtidig være triste for å forlate vennene sine. Akkurat som oss. Dette kan vise seg som sinne, frustrasjon, tilbaketrekning eller at barnet søker mer trøst og nærhet enn vanlig. Jo yngre barnet er, jo mer trenger det voksne som kan hjelpe med å forstå og romme disse følelsene. Samtidig vet vi at yngre barn ofte håndterer forandringer bedre.

Hvordan kan du som forelder støtte barnet ditt? 

Snakk sammen – og begynn tidlig.  

Så snart flytteplanene er konkrete, kan du snakke med barnet om det som skal skje, slik at de også får tid til å venne seg til tanken. Bruk et enkelt og forståelig språk. For små barn i barnehagealder kan begreper som «snart» og «om en måned» være vanskelig å forstå. Prøv heller å bruke kjente hendelser som barnet kan relatere til: «Etter bursdagen din skal vi flytte» eller «Når det blir sommer, skal vi bo i det nye huset.»

Forklar gjerne ord du tror barnet kanskje ikke forstår, og bruk ting barnet kjenner fra før som sammenligning: «Det nye huset ligner litt på huset vårt nå, men det er litt større og har en hage.»

Ofte trenger barn hjelp til å forstå hva det innebærer å flytte, så hjelp til med å konkretisere informasjonen. For eksempel: «Vi skal bo i et nytt hus, og du får et nytt rom og en annen barnehage.»

Mange barn har ikke tenkt på at flytting også betyr nye omgivelser og andre mennesker. Da er det ekstra viktig at du hjelper barnet med å forstå hva som skal skje og hvordan det vil bli.   

Involver barnet i flytteforberedelsene

La barnet få være med på prosessen. Hvis barnet får være med på det som skjer, blir endringene lettere å forstå og forholde seg til. Å pakke egne leker i esker kan være både konkret og meningsfullt. Barnet kan for eksempel få tegne på eskene eller gjøre dem personlige ved å pynte med klistremerker.

Selv om barnet ikke har vært i det nye huset ennå, kan dere kanskje se på bilder sammen og snakke om hva som er likt og ulikt fra der dere bor nå. Dere kan snakke om det det nye rommet sammen og planlegge: «hvordan tror du rommet ditt blir? Vil du ha en lesekrok til bøkene dine?»  «kanskje bamsene kan få egen plass- vil du bestemme hvor?»

Det handler ikke om å la barnet bestemme alt, men om å gi små valg som bidrar til å gi barnet en opplevelse av kontroll og eierskap – noe som kan være ekstra viktig i en ellers uoversiktlig tid. Det kan være enkle ting som: «Vil du at vi skal pakke klærne dine sammen eller skal jeg gjøre det mens du sover/er i barnehagen?», «skal vi pakke bøkene eller lekene først?». Når barnet får være med på slike små avgjørelser, formidler du at deres mening betyr noe –at dere gjør dette sammen.

Hold fast ved kjente rutiner

I en tid med mye nytt, blir det som er kjent ekstra viktig. Barn finner trygghet i det forutsigbare – i å vite hva som skal skje og hva som kommer etterpå. Når noe skjer på samme måte flere ganger, gir det en følelse av kontroll og forutsigbarhet, og bidrar til å skape trygghet: «Dette kjenner jeg, jeg vet hva som kommer nå». Det gir ro og overskudd til å leke og være til stede.

Let etter små øyeblikk av gjenkjennelse og trygghet. For eksempel rutiner rundt legging: «når vi har pusset tennene og skal legge oss, skal vi lese boken om lille kanin, akkurat som vi gjorde i det andre huset»? Hold på kosestunder eller måltider sammen, slik dere gjorde før. Sett gjerne ord på det dere gjør sammen: «Nå gjør vi som vi pleier, selv om vi er på et nytt sted.» Det kan være fint å ha en trygg gjenstand som en bamse, en bok eller noe annet som følger barnet gjennom flyttingen. Å ta med seg noe kjent i det nye, gir barnet en følelse av kontinuitet.

Møt følelsene med åpenhet og ro

Gi rom for barnets følelser, uansett hvordan de kommer til uttrykk. I stedet for å avlede eller prøve å «fikse»; anerkjenn følelsene og vis forståelse. Du kan for eksempel si: «Jeg skjønner at du synes det er trist å flytte fra vennene dine – selv om det også er spennende med nytt rom.»

Av og til kan følelsene komme midt oppi en hverdagslig situasjon, som f.eks under tannpuss, levering i barnehagen eller ved middagstid, og vi forstår ikke alltid helt hva som utløste reaksjonen. For barnet kan en liten hendelse åpne opp for store følelser. Tenk deg hvordan det er for oss voksne når vi går gjennom noe nytt eller utfordrende. Bekymringstanker og sterke følelser kan plutselig dukke opp på butikken, midt i en samtale eller på jobben. Som voksne forstår vi hvor disse tankene og følelsene kommer fra og har evnen til å regulere dem. Denne evnen har ikke alle barn tilegnet seg ennå og kjenner ofte på følelser uten å forstå hvorfor. Da er det ekstra viktig med voksne som møter barnet med tålmodighet og hjelper dem å forstå og sette ord på det som skjer inni dem. Du kan f.eks. si: «Du virker litt lei deg.. Kanskje det er det er mye som er litt annerledes nå?» eller «savner du kanskje vennene dine litt i dag?»

Når barnet opplever at det er trygt å kjenne på det som er vanskelig, blir det lettere å bearbeide tanker og reaksjoner. Uten å føle på at det er noe galt med å kjenne på ulike følelser som for eksempel sinne eller frustrasjon. 

Det er lov å gjøre feil

Ingen klarer å gjøre alt riktig hele tiden. Flytting kan være stressende og følelsesladet for både barn og foreldre. Det viktigste er ikke å være feilfri, men å være tilgjengelig og villig til å reparere når noe blir vanskelig. Hvis du kjenner at du ikke helt møtte barnet slik du ønsket, er det aldri for sent å gå tilbake og si: «det ble litt dumt det som skjedde i sted. Kan vi prøve en gang til?» «jeg er så lei meg for at jeg ble litt streng i sted, det var ikke meningen» 

Til slutt

Husk at du bare er et menneske. Kanskje er du sliten, trøtt eller kjenner deg strukket i alle retninger? Da er det lov å ta en pause, puste – og begynne på nytt. Det som gir trygghet til barnet ditt er ikke at du er perfekt, men at du prøver. Lytt, vær nær og fortsett med å være varm og åpen.

Lykke til med flyttingen!