Slik hjelper du barnet ditt å forstå og håndtere følelser

I FUS er vårt slagord og vår faglige satsning Barnet først. Vi jobber hver dag for at barnet ditt skal bli tatt på alvor, føle seg trygg og utvikle seg. En viktig del av denne pedagogiske plattformen handler om hvordan vi går frem for å skape gode emosjonelle bånd mellom de ansatte og barna. For oss betyr det å alltid se barnet og møte følelsen deres før vi møter atferden.

For at vi skal klare å møte barna på en støttende måte er det viktig at vi både forstår hvorfor våre barn reagerer som de gjør og hva vi kan gjøre for å hjelpe barnet.

Følelser er en viktig del av livet

Å ha følelser er helt grunnleggende for hvordan vi mennesker fungerer. Ingen følelser er «feil.» Det være seg glede, sinne, gråt, frykt eller sjalusi – hele følelsesspekteret hjelper oss med å forstå, og vise andre, hva vi trenger for å ha det bra. Vi har alle med oss ulike erfaringer og starter livet fra forskjellige utgangspunkt. Det gjør at vi har ulike holdninger til følelser og at vi uttrykker og opplever det som rører seg inni oss på forskjellige måter. Det som likevel gjelder oss alle er at vi trenger å bli forstått og anerkjent når vi har det vanskelig.

Øve, øve og øve litt til

Akkurat som å lære seg å gå, snakke og å leke sammen med andre, er følelser en viktig utviklingsoppgave for barn. Når barna skal lære seg å mestre følelseslivet sitt er det ikke lite de skal lære seg! Barna skal forstå hva ulike følelser er og hvordan de ser ut hos andre. De må lære seg å sortere hvilken følelse de kjenner på og hvordan de kan finne igjen roen når det stormer på innsiden. Når barna er små er det i stor grad vi voksne som må bære følelsene for dem, men etter hvert som tiden går får barna til å takle de følelsene som kommer bedre på egenhånd. Som med alt annet, når barn skal utvikle ferdighetene sine, så må de øve, øve og øve. For noen barn går prosessen fort, andre trenger mer tid. Vår oppgave er å møte barna der de er, så de kan utvikle seg i sitt eget tempo.

Alle følelser er ok

Barn trenger å vite at det vi kjenner på inni oss ikke er farlig. Det er helt lov med alle følelser – også de som kan være vanskelige, som sinne eller tristhet. Selv om ikke all atferd er grei, er alle følelser velkomne. Når vi formidler dette til barna våre, gir vi dem et godt grunnlag for å bli trygge på seg selv og på følelsene sine.

De vanlige fellene vi går i når vi møter barns følelser

«Tøffe gutter gråter ikke»

Hva barn lærer om følelser starter hos oss voksne. Hvordan vi reagerer og håndterer barnas vanskelige følelser forteller dem hva de «får lov til» å føle. Utfordringen for oss er at vi bærer med egne erfaringer som påvirker hvordan vi automatisk reagerer på ulike følelsesuttrykk. 

Kanskje ble du fortalt i oppveksten at du måtte «oppføre deg ordentlig» hvis du ble sint. Eller kanskje en voksenperson du så opp til mente at tøffe gutter ikke gråter. Når vi har lært denne typen holdninger fra vi var små, har vi lett for å reagere lignende overfor våre barn. Vi kan rett og slett bevisst eller ubevisst formidle til barnet at de må «skjerpe seg» når de kjenner på vanskelige følelser. 

Distrahere bort følelsene

Andre typiske måter vi reagerer på er å forsøke å trøste ved å si ting som for eksempel 

«Oisann, datt du? Opp igjen – dette går bra» eller «Ikke vær lei deg! Kom så finner vi plaster.» 

Vi tyr ofte til å distrahere eller hoppe rett til å prøve å løse problemet som har trigget følelsen. Det er helt naturlig at vi reagerer på denne måten. Vi synes jo alle det er vondt å se at de vi er glade i har det vanskelig. Når tårene triller vil vi så gjerne at barnet vårt skal få det bra igjen med en gang.

Men hvis vi tenker etter – hva forteller vi egentlig barnet vårt når vi reagerer på disse måtene? Jo, vi forteller dem på sett og vis at det ikke er greit for oss at de kjenner på den følelsen de kjenner på. Barna lærer at de må «skynde seg» å ikke være opprørt lenger. Hvis barna skynder seg i stedet for å sitte litt i følelsene sine, får de ikke trent seg på å håndtere dem. For å ruste barna våre til å tåle motgang i livet må vi derfor gi dem rom til å få trene på dette i trygge omgivelser støttet av oss omsorgspersoner.

6 gode råd når barnet ditt har store følelser

Når det føles ut som det stormer på innsiden, trenger barnet ditt støtte fra deg som voksen. Her er seks konkrete råd som kan hjelpe når barnets følelser tar over:

1. Opprett kontakt med barnet og vær til stede

Det første vi må gjøre, er å legge merke til at det er noe som rører seg i barnet. Ofte er refleksen vår at vi vil stoppe følelsene fra å vokse frem. Da er rådet: Se heller på situasjonen som en anledning til å utforske følelseslivet til barnet og styrke relasjonen dere imellom. Det er viktig at vi tar oss tid til å opprette kontakt og sette oss ned sammen med barnet. Kanskje trengs et trygt fang eller en trøstende hånd på ryggen.

2. Vær oppmerksom på barnets signaler og behold roen

Jo tidligere vi legger merke til at noe ligger under overflaten, jo enklere er det å støtte barnet. Når det virkelig koker over vil kroppen komme i alarmberedskap og følelsene blir veldig overveldende for barnet, og ja, ofte for oss voksne også. Her er det viktig at vi jobber med oss selv så vi beholder roen. Ta noen dype pust og forbered oss på å stå i stormen.

3. Ta deg god tid og speil barnets følelser

Når følelsene blir veldig sterke, må vi bruke god tid sammen med barnet for å roe det ned før vi kan bevege oss videre i prosessen. For å roe et barn som er midt i kraftige følelsesutbrudd trengs som regel færre ord enn vi voksne er fristet til å bruke. 

Her må vi sette glidelås på munnen, bruke kroppsspråket, ikke-språklige responser som ååå, mmm, osv. og ansiktsuttrykket vårt til å speile følelsen barnet har og uttrykke medfølelse. 

Demonstrer for barnet rolig pust, bruk utsagn som «huffameg» eller rynk brynene og blås hardt ut for å speile barnets frustrasjon. Når barnet har fått roet seg litt og følelsene har fått lavere intensitet kan vi begynne å hjelpe barnet å forstå hva som egentlig foregår på innsiden.  

4. Vis empati og anerkjenn det barnet føler

For at barnet skal føle seg møtt på følelsen sin, må vi anerkjenne dem med genuin forståelse og empati. Legg en innsats i å virkelig forstå hvorfor barnet ditt er opprørt. La oss for eksempel si at Ole blir ordentlig sinna og lei seg fordi han må ha på støvler på vei til barnehagen i regnværet. Da kan det fort skje at vi blir litt oppgitte og tenker; «Han må jo forstå at han blir våt hvis han bruker joggesko!». 

Lek detektiv for å forstå hva barnet egentlig føler på 

 Hvis vi har tid, kan det i denne situasjonen være nyttig å leke litt detektiv og forsøke å tenke ut en lignende situasjon for oss voksne. Kanskje vi kan sammenligne det med en gang lederen din bestemte at du måtte gjøre noe du virkelig ikke hadde lyst å gjøre? Eller kanskje du har opplevd å måtte raske sammen et nytt antrekk i siste liten fordi du sølte kaffe over hele finstasen rett før du skulle ut døra til sommeravslutningen? Dette hadde ikke gitt deg en god følelse! I situasjonen med støvlene opplever jo Ole å ikke få bestemme selv, og han hadde en helt annen plan for hva han skulle ha på seg. Det er ikke slik at vi skal la han få slippe å ha på støvler, det regner tross alt, men det er veldig forståelig at han ble skuffet og frustrert. Nå når vi har jobbet litt for å forstå han er det lettere å anerkjenne følelsen hans. Vis barnet ditt at du skjønner og at det her helt lov å være opprørt.

5. Hjelp barnet ved å sette ord på følelsene

Hjelp Ole å forstå hva han kjenner på og hvorfor. Bidra til at han får satt ord på følelsen. Kanskje han kan sette ord på følelsen selv med litt hjelp, eller kanskje du må finne ordene for han. En støttende respons kunne for eksempel vært:

«Huff da, ble du skuffa nå, når du ikke fikk ha på joggeskoene og måtte ha på støvler? Det skjønner jeg godt! Jeg blir også sint og skuffa når jeg må gjøre noe jeg ikke har lyst til!» 

Dette eksempelet er selvfølgelig ikke fasiten på alle tilfeller der barn blir frustrerte i en påkledningssituasjon, det kan være helt andre grunner som ligger bak. Men det er alltid en grunn. Ton deg inn på barnet ditt og utforsk hva årsaken kan være.

6. Vent med å finne løsningen til barnet har roet seg

Først når vi har sittet lenge nok i følelsen sammen med barnet, hjulpet å roe ned, utvist empati og formidlet til barnet at de får lov å kjenne på og utforske de følelsene de har. DA kan vi begynne å snakke med barnet om løsninger. Hva kan vi gjøre nå, Ole, så det blir litt bedre? Tenk for eksempel etter om det er rom for at Ole bestemmer noe annet i situasjonen. Eller skal det blir finere vær senere på dagen? Da kanskje joggeskoene kan bli med i sekken. Hvis støvlene ble kastet veggimellom er det først nå det er modent for å snakke om at selv om vi blir sinte, så må skoene behandles pent og bli stående på gulvet. Avtal med Ole hva han kan gjøre i stedet hvis han blir sint en annen gang.

Kort oppsummert: Barn trenger at vi er oppmerksomme på følelsene deres, er til stede, beholder roen, anerkjenner og setter ord på følelsene og venter med løsninger til barna er klare for det.

Når det er lite tid å møte barns følelser

Det er ikke alltid det er tid til at vi møter barnet vårt og følelsen deres på denne måten. Bussen til jobben går kanskje snart, og egentlig skulle dere vært ute av huset for 5 minutter siden. I disse tilfellene kan det være fint å plukke opp tråden med barnet ditt på et senere tidspunkt og snakke om hva som skjedde og følelsen som oppsto.

Stunden ved sengekanten eller i sofakroken kan være fine anledninger til å reflektere og undersøke hva som skjedde. Det er heller ikke nødvendig å alltid veilede barn gjennom følelsene sine på denne måten. Det er det ingen av oss som får til. Det viktigste er at barnet ditt blir møtt på en anerkjennende og veiledende måte ofte nok til at budskapet om at alle følelser er akseptable synker inn og barna våre får trent tilstrekkelig på å mestre følelseslivet sitt. Da legger vi et godt grunnlag for at barnet vårt skal klare å møte alt fra hjertesorg til svik, tap og skuffelser gjennom livet.

Og en gang i fremtiden, når stafettpinnen er levert videre, vil vi ha rustet barna våre til å beholde roen som forelder, når et nytt par med gummistøvler flyr veggimellom.

-----------------

I denne bloggen har vi basert tipsene og fremgangsmåten på hvordan vi jobber med Barnet først i barnehagene våre. Alle deler av Barnet Først satsningen vår i FUS bygger på solid forskning og hvordan vi jobber med barns følelser tar utgangspunkt i foreldreveiledningsprogrammet Tuning in To Kids (av Sophie Havighurst og Ann Harley).