Må foreldre organisere lek for barna hele tiden?

I dag finnes det et hav av fantastiske fritidsaktiviteter barna kan engasjere seg i! Barna har så mange muligheter, alt fra svømming, til fotball og dans, for å nevne noen. Disse organiserte aktivitetene gir muligheten til et flott sosialt fellesskap, og barna lærer tidlig å forholde seg til regler og rammer. 

Samtidig ser vi en utvikling der hverdagen fylles opp for barn i barnehagealder og det er vanlig at det er flere aktiviteter som står på planen i løpet av uken. Selv om det er lek og moro i mange organiserte aktiviteter, må vi ikke glemme at barn trenger tid til å bare være og til å leke fritt.

Barn trenger både aktivitet og tid til ro

Mange barn vil gjerne på organiserte aktiviteter hver dag etter barnehagen og energien og lysten er der. Men vi må huske på at det er et høyt aktivitetsnivå i en barnehagehverdag og gjennom dagen er det mange inntrykk. Både kropp og hjerne trenger tid til å roe ned tempoet og slappe av. Om barnet gjerne vil, er det vi voksne som har ansvaret for å regulere dette.

I barnehagene våre er personalet bevisste på denne balansen, og dagsrytmen er planlagt slik at det er en veksling mellom aktiviteter og ro. Det samme kan være fint å tenke hjemme. Ikke fordi barn ikke skal gå på fritidsaktiviteter, men fordi barna har behov for tid til å lande og bearbeide inntrykk.

Hva skjer egentlig når barna får leke fritt?

Når barn leker, gjør de noe av det viktigste de kan gjøre for sin utvikling. Leken er lystbetont og indre motivert. Det betyr at barnet leker fordi de selv har lyst til det, noe som gir barnet en opplevelse av selvbestemmelse og selvstendighet. Lek skjer på barnets egne premisser og det finnes ingen fasit, riktig eller galt eller forventninger om ferdig resultat. Derfor kan barn prøve ut ting og «feile» i leken fordi det bare er på liksom. Barn bruker leken til å bearbeide inntrykk og utforske verden. For eksempel dersom barnet har vært hos legen, kan vi ofte se igjen dette i leken. Eller i rolleleken kan vi høre at de planlegger: «så var du babyen som ble lei seg og pappen måtte trøste

Når barnet sier «Jeg kjeder meg» 

Det kan være lett for foreldre å føle på et press om at barnet må aktiviseres eller underholdes hele tiden. Når barn alltid får aktiviteter, underholdning eller løsninger servert, får de færre muligheter til å kjenne etter hva de selv har lyst til. Hva lærer vi egentlig barna hvis det må skje noe hele tiden? Stillhet og pauser blir noe unaturlig, og kan føre til opplevelse av rastløshet som må «fikses» med en gang.

Når barnet sier «jeg kjeder meg», kan det være fristende å umiddelbart foreslå hva de kan finne på. Ikke vær redd for at barnet ditt kjeder seg litt. Kjedsomhet er ikke et tegn på at du gjør noe galt som forelder. Tvert imot kan det være starten på en ny ide eller lek. 

Hvorfor det kan være bra å kjede seg litt

Når barnet ikke får ferdige løsninger med en gang, må de selv finne ut hva de skal gjøre. Dette kan sette i gang fantasien og kreativiteten. Barnet må planlegge, organisere og bruke problemløsingsferdigheter, som er viktige funksjoner i hjernen. Det betyr ikke at vi skal ignorere barna, men vi kan støtte de på en annen måte. 

Neste gang barnet ditt sier «jeg kjeder meg». Prøv å unngå og hjelpe med en gang, men støtt barnet i å planlegge selv. Kanskje finner de på noe helt annet enn det du som forelder ville ha foreslått?

Hvordan fri lek styrker barnets «kontrolltårn»

Når barn får leke ut fra sin egen fantasi, skjer det noe helt unikt i hjernen som ikke kan erstattes av organiserte aktiviteter:

For å bygge hytte av tepper, må de planlegge, løse problemer, være kreative og tenke fremover. 

Under rollelek må de i tillegg samarbeide, bli enige om roller, vente på tur, tilpasse seg andre, styre egne impulser og håndtere utfordringer som oppstår underveis. 

Alt dette er trening i egenledelse. Vi kan se på egenledelse som kontrolltårnet på en flyplass eller hjernes egen «sjef». Kontrolltårnet hjelper flyene med å lande, ta av og holde riktig kurs. På samme måte hjelper egenledelse oss med å håndtere hverdagen. Disse ferdighetene gjør oss i stand til å konsentrere oss, huske beskjeder, kontrollere impulser og atferd, og planlegge hva vi skal gjøre. De er viktige når vi ikke kan gå på autopilot.

Barn blir ikke født med et ferdig kontrolltårn, dette utvikles gradvis fram til 25-årsalderen. Som hjerneforsker Per Brodal sier, er det ingenting som trener disse «musklene» mer enn nettopp den frie leken.

Slik legger vi til rette for lek i barnehagen

Vår viktigste jobb er å gi barna gode muligheter til lek hver eneste dag. Vi jobber med å skape innbydende lekemiljøer som inspirerer. Vi har ulike materialer og leker tilgjengelig, slik at barna kan forsyne seg selv og bruke fantasien. I tillegg til at lekemiljøet inneholder «soner» der barna har mulighet til å både utfolde seg motorisk og områder som er mer tilrettelagt for roligere lek og aktivitet uten at de blir avbrutt.

I FUS er egenledelse en del av den faglige satsningen vår Barnet først. Vi er opptatt av å støtte barna i å utforske, ta initiativ og oppleve mestring og glede. Derfor har de ansatte i barnehagen en aktiv rolle der de både støtter og veileder, uten å styre leken. Noen barn trenger hjelp til å sette i gang leken, mens andre trenger støtte til å ta initiativ til å bli med i en pågående lek. Av og til kan leken stagnere og da kan de ansatte tilføre nye elementer for å drive leken videre. Dette kan være rekvisitter eller utforskende spørsmål som: «hva trenger denne butikken i hyllene?"

Målet er å gi akkurat nok støtte til at barna mestrer leken selv, og trekke seg forsiktig tilbake når vi ser at barna er i god flyt og leker selvstendig. 

Slik kan du legge til rette for lek hjemme

Du trenger ikke å være en aktivitetsleder hele tiden, men du kan være den som støtter, lytter og oppmuntrer. 

Her er noen enkle tips:

1.  Legge inn dager eller ettermiddager uten faste planer. Gi barnet tid uten skjerm og organiserte aktiviteter. 
2.  Vær tilgjengelig uten å overta leken. Noen ganger er det nok å sitte i nærheten og vise interesse. 
3. Gjør lekene oversiktlige: Organiser barnets leker innbydende i kasser. Ha gjerne kurv med gamle klær, vesker eller hatter som kan brukes til utkleding og rollelek. Legg til rette med noen puter, tepper og bøker til å roe ned med.  Ha tegnesaker, saks, lim og gjerne noe gjenbruksmateriell som tomme egg- eller melkekartonger lett tilgjengelig. 
4. Møt kjedsomhet med nysgjerrighet. Hvis barnet ditt sier: «jeg har ingenting å gjøre», still åpne spørsmål istedenfor å komme med løsninger med en gang: «Hmm… hva har du lyst til å finne på?» «har du noen ideer selv?»  På denne måten hjelper du barnet ditt med å finne egne løsninger og aktivere kontrolltårnet sitt.

Hvordan finner vi balansen mellom organiserte aktiviteter og frilek?

Organiserte aktiviteter kan gi mye glede og mestring. Samtidig må vi ikke glemme verdien av den frie leken. Det handler ikke om å velge bort fritidsaktiviteter, men om å finne den gode, sunne balansen mellom organiserte opplegg, den frie leken og tid til å bare være.

Kanskje handler det rett og slett om å senke skuldrene litt. Barn trenger ikke at vi voksne fyller alle tomrom med aktiviteter. De trenger også tid til å utforske, skape, og finne på noe selv.  Noen må kanskje «kjede seg» for å komme dit. Og kanskje det er i disse øyeblikkene de lærer mest om seg selv og verden rundt seg?