Du sitter på lekeplassen med barna dine, to naboer og deres barn. Dere har hengt sammen siden dere var i barselgruppe sammen, og bor i ett område med mange andre barnefamilier. Dere skravler om barnehagen og annet i hverdagen. En annen familie fra barnehagen går forbi, dere viser ingen tegn til å ønske dem velkommen til dere og sier ikke «hei», men en av naboene forteller at hun har hørt at det foregår litt av hvert i den familien. Hun forteller om foreldre som krangler, og om barnet deres som ofte utagerer i barnehagen eller på besøk hos andre. De skal i hvert fall ikke invitere det barnet i bursdag, da vil jo barnet ødelegge festen. Dere skravler ivrig i vei, og barna deres leker rundt dere.

«Vil baman». Mari på 2 år sitter ved bordet og spiser frukt, «Vil du ha banan, Mari? Jeg er også glad i banan» svarer Marte, en av de voksne hun sitter sammen med ved bordet. Mari nikker og smiler «Baman godt, Mari liker». Marte fortsetter «Bananen er gul, har vi noe annet her som er gult på fatet?» Sara som sitter på andre siden av Marte er rask «Vi har melon! Den er og gul» Mari nikker, smiler og klapper i hendene «menon gul» sier hun. Samtalen fortsetter rundt bordet og de snakker om frukt, smak, lukt, hvor vi får frukten fra, former og farger - barna «bades i språk». Dette er LÆRING i barnehage.

Er vi gode nok i møte med barn som er sinte? En morgen mange kan kjenne seg igjen i. Klokken er sju og du kjenner allerede på at du er stresset. Du har akkurat satt Maja, din datter på 3 år, til bordet og satt grøten foran henne. Du håper å få lest raskt igjennom notatet til presentasjonen du skal ha på jobb i dag, mens Maja nyter frokosten. Maja prøver å snakke, men du er så opptatt av å forberede deg til møtet at du svarer litt «ja» og litt «nei» inne i mellom.

Fra første stund i barnehagen var det trygge ansatte som tok deg imot, ga deg omsorg, leste bøker for deg, lekte med deg, lærte deg å hoppe paradis, trøstet deg og satte på plaster på knærne du skrubbet i skogen. Sammen med deg har de feiret hver eneste mestring, og gitt deg støtte når ting har vært vanskelig. De har veiledet deg i hvordan du tilnærmer deg andre, inviterer andre med i leken, bygger vennskap og tar vare på disse vennskapene. Når det har vært vanskelig å bli enige i leken, har personalet vært der. Som støttende stillaser har de veiledet og lært deg å forhandle, det å se ting fra en annens side, hvordan stoppe opp og finne de rette ordene slik at dere kan komme frem til en god løsning sammen. Sammen har dere tøyset og tullet og ledd så du fikk krampe i magen, og du har fått tatt en pause på fanget når behovet meldte seg og ting ikke var så greit. Alt har vært så trygt og godt.

Det lekes mye i norske barnehager. Det er i leken barna lærer mest og best, men har vi egentlig god nok oversikt over hva barna lærer i barnehagene våre?

Å kunne møte mennesker, kommunisere, dele, og forstå hverandre er ikke en selvfølge. Å virkelig ønske og vise at du er der for barn og kollegaer, og at du gjør ditt ytterste for at de skal lykkes, er for noen helt naturlig. For de aller fleste av oss er det slik at vi må legge ned en innsats for å få dette til. Dette dreier seg om å jobbe med vår egen relasjonskompetanse.

Det er tid for lunsj og en gjeng 3 åringer har vasket hender og er på vei til bordet for å spise. Pia, som egentlig ikke er så begeistret for nye smaker går sakte inn. Vi kan se at hun titter rundt seg og lukter for å finne ut av hva det er til mat. Mina, som er Pias beste venninne går ved siden av. Mina elsker alt som serveres og er helt unik i vår situasjon rundt det å lære barn å tørre å smake på nye ting. Det er fiskegrateng med gulrotstaver i dag, og vi voksne vet at Pia er skeptisk.

Resultatene i skolen er ikke så bra som man skulle ønske. Det kommer stadig nye forslag om mer realfag og skolerettet læring for yngre og yngre barn. Kjære politiker, ikke tro at det å ta i fra meg leken vil gi deg de resultatene du ønsker. Ikke tro at mer skolerettet læring vil gi meg ett fortrinn til videre utdanning.