Har den frie leken rett og slett blitt for fri?

Det lekes mye i norske barnehager. Det er i leken barna lærer mest og best, men har vi egentlig god nok oversikt over hva barna lærer i barnehagene våre?

Ta for deg hvilken som helst månedsplan, ukesplan eller årsplan for den saks skyld. Jeg kan nesten garantere at frilek har stor plass og at det begrunnes svært godt faglig hvorfor leken har så stor plass som den har. Leken har både en egenverdi i seg selv samtidig som lek kan fremme læring. På tross av dette lurer jeg på om vi virkelig har så god oversikt og kan dokumentere barnas progresjon ettersom de blir eldre i barnehagen. Kan vi virkelig se hva barna hadde av ferdigheter når de startet, for så og virkelig dokumentere med sikkerhet at barna har hatt en progresjon når de går ut av barnehagen?

Jeg kan og se tilbake på en uke, de aktivitetene barna i min barnehage har vært med på og både begrunne og argumentere for hvilket læringsutbytte barna har fått, hvilke fagområder vi har vært innom og kjenne på følelsen av at vi har gjort en god jobb. Men kan jeg med sikkerhet si at barna har hatt progresjon og læringsutbyttet? Jeg må vel være så ærlig å si at jeg ikke kan det, med mindre jeg på forhånd har nøye planlagt aktivitetene, sørget for en at svært delaktig voksen med full oversikt over hva barna skulle, hvorfor de skulle det og hva de ville få ut av aktiviteten. Men når barna selv får velge fritt, kan jeg da garantere at de vil velge en lek som favner alle fagområdene? Er miljøet i barnehagen lagt opp slik at barna selv vil komme på leker og aktiviteter som sørger for at at de er innom alle realfagene? Jeg kan vel si at jeg ingen barnehager er så godt tilrettelagt og at alt utstyr er så tilgjengelig til enhver tid.

Å bruke kompetansen vi pedagoger har på barns læring og utvikling i sammen med fagarbeiderne og assistentene i barnehagen er svært viktig. Vi må ikke være redd for å stå for det vi har lært og dele av kunnskapen med våre kollegaer. Det er alt for mye som planlegges av pedagogene, med en svært god tanke, som kanskje ikke videreformidles og deles med dem en jobber med. Oppgaver utføres, aktiviteter gjennomføres og ingen spørsmål stilles. Her går vi glipp av mye læring også hos personale. Veiledning, faglige samtaler og deling av kunnskap har lett for å ”forsvinne” litt i hverdagens jag etter å få gjennomført alt og være tilstede for barna.

Det er på høy tid at vi virkelig går i oss selv, og ja jeg vet jeg sikkert irriterer på meg en god del barnehageansatte der ute, og virkelig løfter kvaliteten i norske barnehager. Vi må ta innover oss at vi er, kanskje den viktigste, brikken i menneskers liv når det kommer til hvordan barnas hverdag blir her og nå og hva de vil prestere i fremtiden. Vi er de som legger premissene for om barna gjennomfører skolegang, har lært seg å lære, har grunnleggende sosiale ferdigheter på plass, er nysgjerrige og møter verden med åpne armer og klar for hva som måtte møte dem på ferden. Kan vi da nøye oss med at vi tenker at tilbudet vi gir barna i dag er bra nok? Handler det kun om at vi opplever at vi er få voksne, eller dreier det seg også om kvaliteten i tilbudet vi leverer fordi vi ikke er bevisste nok?

Jeg tenker ikke at vi skal kartlegge barna hver uke eller skravere ulike verktøy så blekket spruter, men å sørge for at barnas CV lages ved oppstart, følges opp ved overgang til stor og på vei over i skolen bør være overkommelig. Sørge for at barna har hatt en god progresjon, uansett hvor de var når de startet i barnehagen og uavhengig av foreldrenes kompetanse, utdanning eller sosiale status. Alle aktiviteter gjennom dagen skal ha et mål, en verdi og det skal ligge en plan bak med en tydelig faglig begrunnelse. Barnehagen må ha en plan for hvilken progresjon som ønskes og forventes. Selvsagt skal det være rom for det spontane, men barna kan oppleve hverdagsmagi selv i en nøye planlagt aktivitet. Den frie leken skal ikke forsvinne, men personale skal være mer bevisst sin relasjon og sin rolle. Slik øker kvaliteten i samspillet, bevisstheten på læring øker og alle de ansatte vil kunne sørge for læring i alle møter de har med barna hver dag. Vi kan på denne måten legge til rette for at alle får en balansert hverdag og sikre at barna har progresjon innenfor alle fagområdene i løpet av dagene, ukene og årene. Tenk deg hvilken CV du vil sende med barna over i skolen! Tør vi la være å gå i oss selv og gjøre et løft i kvaliteten?

I min barnehage er dette vårt mål, og vårt utviklingsarbeid de neste årene. Jeg ønsker å kunne sende barna fra min barnehage ut i verden med en CV som løfter dem opp og frem, og med all verdens muligheter for å nå så langt de selv måtte ønske. Jeg vil ikke sitte igjen og tenke på om vi i min barnehage satte bremsen litt halvveis på og håpe at skolen skal ta seg av resten.