I rammeplanen står det at: «Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages». Det betyr at barnehagene systematisk må jobbe med forebyggende arbeid. Det er ikke noe som kan velges bort fordi tiden ikke strekker til, eller fordi personalet føler de mangler kunnskap eller kompetanse til å møte disse sakene. Årlig utsettes barn for seksuelle overgrep og sannsynligheten for at man har et av de utsatte barna i barnehagen er dessverre tilstede.

Noen ganger blir nok pappa litt sint. Noen ganger har pappa nok litt for liten tålmodighet med deg. Noen ganger forstår jeg deg ikke sånn som jeg burde. Du vet. Pappa er jo utdanna pedagog, så det er en del forventinger til hvordan jeg skal være ikke sant? Nei, du vet ikke det du. Du er jo bare 3 år.

Motiverte og kompetente ansatte er viktig for å skape gode barnehager. En god leder legger til rette for at de ansatte skal bli motivert og har et ønske om å forbedre seg. Men hva ligger i “en god leder”, og hva skal til for å få de ansatte til prestere på sitt beste?

Årets brukerundersøkelse er gjennomført, og dette året klarte vi å oppnå en svært høy svarprosent. Det betyr at vi har et realistisk bilde på hvordan foreldrene opplever tilbudet i vår barnehage. Eller har vi egentlig det? Vår barnehage har scoret svært høyt på denne undersøkelsen hver gang, og vi har vært regnet som en av de beste FUS barnehagene, i alle fall rangert på poeng og summer i denne undersøkelsen. I år viser resultatene en noe lavere score, nesten på alle områder, og jeg undrer meg om hva som er årsaken til dette her, til tross for at vi snakker om marginale forskjeller. Gjør vi virkelig en dårligere jobb enn tidligere?

Et nytt år nærmer seg slutten. Et år hvor verden virker galere enn vanlig og hvor det mer og mer bør gå opp for oss som jobber i barnehage, hvor utrolig viktig den jobben vi gjør er. Hvorfor det? Jo, sett deg godt til rette foran den skjermen du for øyeblikket du befinner deg på, så skal jeg fortelle deg.

August er over, og et nytt barnehageår har startet. For mange, både barn og voksne, betyr dette overganger. Noen av disse overgangene blir gjerne sett på som større og viktigere enn andre; som å starte i barnehagen eller å gå fra barnehage til skole. Overganger innad i barnehagen derimot, vies etter hva jeg kan se, ikke like mye tid og oppmerksomhet.

«Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden» forteller rammeplanen oss. Flott tenker vi og kanskje uten å tenke igjennom hva det egentlig betyr. Barnets opplevelsesverden... Hva slags inntrykk og opplevelser får barna nå? Inntrykkene som barna får har endret seg radikalt de siste 10 årene, med tanke på teknologi som nettbrett, smarttelefoner, biler som er koblet opp mot apper, ring hytta varm osv. Dette er ting som var fremmed for mange av oss da vi vokste opp, men som nå er en del av hverdagen til de fleste barna i barnehagen.

Hvem produserer de tradisjonelle forventningene til jenter og gutter i barnehagen? Hvilke rammer setter vi for hva hvert enkelt barn kan gjøre? Gir vi gutter og jenter like muligheter?