Hopp til innhold
Når resultater ikke svarer til forventningene!

Når resultater ikke svarer til forventningene!

Årets brukerundersøkelse er gjennomført, og dette året klarte vi å oppnå en svært høy svarprosent. Det betyr at vi har et realistisk bilde på hvordan foreldrene opplever tilbudet i vår barnehage. Eller har vi egentlig det? Vår barnehage har scoret svært høyt på denne undersøkelsen hver gang, og vi har vært regnet som en av de beste FUS barnehagene, i alle fall rangert på poeng og summer i denne undersøkelsen. I år viser resultatene en noe lavere score, nesten på alle områder, og jeg undrer meg om hva som er årsaken til dette her, til tross for at vi snakker om marginale forskjeller. Gjør vi virkelig en dårligere jobb enn tidligere?

Resolutt vil jeg svare et høyt; NEI! Vi gjør definitivt ikke noe dårligere jobb enn før, snarere tvert imot. Vi har aldri hatt høyere nærvær enn i dette året. Vi har aldri hatt mer kunnskap om barnehagefaget, og våre ansatte er mer tilstedeværende og innehar mer relasjonskompetanse enn noen gang. Vi har det samme mattilbudet i år, som vi har hatt de siste 4-5 årene, med FUS Smartmat, som er basert på å gi barn et variert tilbud av smarte byggeklosser i kosten, nettopp for å ha energi nok til å leke hele dagen. For det er lek og læring, vennskap og relasjoner vi har i fokus hele tiden. Lokalene våre er de samme, men kunnskap om hvordan innrede det fysiske miljøet har økt, og tilretteleggingen er derfor bedre enn tidligere. Vi har innført MyKid som et elektronisk kommunikasjonsverktøy mellom hjem og barnehage, og mens noen mener det er helt genialt, mener enkelte andre er det er skikkelig dritt. Og det er nettopp her jeg mener at svarene ligger, vi oppfatter ting ulikt.

Forventninger

Kvalitet i vårt tilbud defineres ut i fra at foreldre opplever at vi gjør det vi sier vi skal gjøre. Men hva om forventningene til foreldrene er større enn hva vi sier at vi kan tilby? For jeg mistenker sterkt, ut i fra årets besvarelse, at det er nettopp dette som skjer nå. Kravene i samfunnet endrer seg, og forventinger hos enkeltmennesket endrer seg. Akkurat slik er det i vår barnehage også. Og når vi scorer svært høyt på spørsmål som går på relasjoner mellom barn/voksen, at barn utvikler seg og har venner i barnehagen, så blir de andre spørsmålene litt uvesentlige. Det er jo dette som er det viktige, eller? Mye vil ha mer, og mange vil ha flere. For 2 år siden hadde vi et svært høyt sykefravær, men scoren var da 4,7 på tilfredsstillende bemanning i barnehagen. I år har vi et svært høyt nærvær, derav bedre bemanning, men score på 4,1 på det samme punktet. Kan debatten rundt bemanning i barnehagene være en faktor som påvirker? Jeg tror det. Kan bytte av avdeling, fra småbarn til store barn oppleves som at det er færre voksne? Jeg tror det, for det ER færre voksne på store barn enn små barn.

Opplevelser og definisjoner

Hva legger vi i de svarene vi scorer på? Barns medvirkning. Vet foreldre hvordan barn får medvirke i egen hverdag, slik rammeplanen sier at de skal? Synliggjør vi det ikke godt nok, vil ikke foreldre score høyt på det heller, de er jo oftest bare i barnehagen i den, for mange, mest kaotiske tiden, i levering og henting. Jeg skrev et innlegg om den samme foreldreundersøkelsen fra Udir i fjor, hvor jeg oppfordret foreldre til å svare så ærlig som mulig, og hvor jeg henviste til viktigheten av dialog mellom hjem og barnehage. Og jeg gjør det samme denne gangen, men er enda sikrere på at dessverre, kan denne undersøkelsen absolutt ikke brukes i den sammenheng det skal måles kvalitet i barnehagen vår. Hva legger du i; 5) Helt enig, 4) delvis enig, 3) hverken enig eller uenig, 2) delvis uenig, 1) helt uenig, og alternativt «vet ikke». Jeg forstår at det er vanskelig å svare reelt med slike alternativ, på mange spørsmål du har lite grunnlag for å kunne vite så mye om. Det går mye på opplevelsen og følelsen av at…

Jeg er for øvrig glad for at vi i FUS barnehagene straks skal i gang med et prosjekt, som faktisk vil måle kvaliteten i relasjonene vi voksne har med barna som hver dag er i våre hender, slik at vi får enda sikrere faktorer å jobbe ut i fra. Men i mellomtiden skal vi gjennomgå resultatene fra årets brukerundersøkelse, med ansatte og foreldre, drøfte og kommunisere, slik at tilbudet framover oppleves slik det er.

relaterte artikler

PODCAST: Båndet mellom deg og barnet med Hedvig Montgomery

FUS poden består av firebarnspappa Marius Holm Krog-Johnsen og Hege Cecilie Eikseth, som er fagsjef i FUS barnehagene. I FUS poden skal vi ta opp relevante t...

Les mer →
Gleder alle barn seg til å begynne på skolen?

I disse dager hører vi fuglene kvitre og sola varmer, det er vår. Med våren kommer forventinger om det nye som skal skje framover, vi går fra kaldt til varmt...

Les mer →
Vi heier på barnas nysgjerrighet!

En dag, da det bare var meg og Andreas igjen i garderoben, og etter en rekke spørsmål jeg ikke kunne svare på, kikker han ned i gulvet mens han sier lavt til...

Les mer →
Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?

«Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?» Finnes det barn som noen foresatte ikke har lyst til å ha i barnehagen sammen med sitt barn? Og er det greit?

Les mer →
Er vi gode rollemodeller for våre barn?

«Jeg skal bare invitere de som kan norsk i bursdagen min». To jenter på fire år sitter på avdeling og snakker sammen. Den andre jenta nikker, hun er enig. En...

Les mer →
Hva er det egentlig med barnehagefolk?

De som ikke har noe problem med å få hverken snørr eller makrell i tomat gnidd utover tøyet, men som reagerer kraftig om du kaller dem tante eller onkel? Hva...

Les mer →
Har den frie leken rett og slett blitt for fri?

Det lekes mye i norske barnehager. Det er i leken barna lærer mest og best, men har vi egentlig god nok oversikt over hva barna lærer i barnehagene våre?

Les mer →
Den betydningsfulle omsorgen i barnehagen

Omsorg handler om å bry seg, ta vare på, bekymre seg eller sørge for en annen person. Omsorg er helt nødvendig for et godt liv. For meg handler omsorg om det...

Les mer →