Hopp til innhold
Seksuelle overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn

I rammeplanen står det at: «Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages». Det betyr at barnehagene systematisk må jobbe med forebyggende arbeid. Det er ikke noe som kan velges bort fordi tiden ikke strekker til, eller fordi personalet føler de mangler kunnskap eller kompetanse til å møte disse sakene. Årlig utsettes barn for seksuelle overgrep og sannsynligheten for at man har et av de utsatte barna i barnehagen er dessverre tilstede.

For mange kan det være vanskelig å forstå hva seksuelle overgrep innebærer. Jeg syns Margrete Wiede Aasland sier det på en god måte: «Det er et seksuelt overgrep dersom en person med makt truer, tvinger, eller lokker barnet til å delta i seksuelle aktiviteter». Videre gir straffeloven (2005, § 297-305) oss gode forklaringer i hva et seksuelt overgrep faktisk innebærer. De juridiske formene for seksuelle overgrep kan deles inn i tre kategorier:

  • Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, dette innebærer ikke fysisk kontakt, men at den utsatte er vitne til seksuelle aktiviteter.
  • Seksuell handling. Innebærer fysisk kontakt. Den utsatte blir tvungen til seksuell berøring eller blir berørt av overgriper på steder som kjønnsorgan, bryst og rumpe.
  • Seksuell omgang er overgrep som omfatter inntrengning i alle kroppens hulrom.

På tross av straffeloven og dens føringer kan vi ikke vite hvordan overgrepet påvirker barnet. Et barn som er utsatt for seksuelt krenkende atferd kan få det like vanskelig som et barn som har vært utsatt for seksuell omgang. Vi kan aldri vite hvilke følelser barnet sitter igjen med etter et overgrep. Derfor må alle former for overgrep tas like alvorlig. Et overgrep er nok til å gi konsekvenser for barnets videre utvikling.

Hvor mange barn som årlig utsettes for seksuelle overgrep er det vanskelig å gi et eksakt svar på da det dessverre er store mørketall. Det omfangsundersøkelsene som er gjort i Norge viser til er at en av fem kvinner og en av ti menn hevder å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Dette er mye og enda mer blir det dersom vi har mørketallene med oss i bakhodet. Ser vi på statistikken fra politiet viser den til endringer. Den viser oss at det er en økning i antall anmeldelser årlig. I 2015 ble det levert 5704 anmeldelser som omhandlet seksuelle overgrep mot barn under 14 år og i 2016 ble det levert 7100 anmeldelser. At det er en økning i antall anmeldelser kan blant annet handle om mer forståelse i hva seksuelle overgrep mot barn er og at det nå er en lavere terskel i å anmelde dersom man mistenker at barnet utsettes for overgrep. Det har også kommet flere filmer og bøker rettet mot barn som omhandler tematikken. De er laget slik at barna skal forstå hva seksuelle overgrep er og at det er noe som er ulovlig. Tallene fra politiet viser oss at forebyggende arbeid nytter. Flere barn forteller om overgrep når de får en forståelse om hva det innebærer og at det er noe som er ulovlig.

Stadig så hører jeg barnehageansatte etterspør kunnskap og kompetanse på dette feltet. Det er også mange barnehageansatte som sier at de føler seg utrygge. De vet ikke hvilke signal de skal se etter, eller hvordan de skal møte et barn dersom de mistenker at barnet er utsatt for seksuelle overgrep. Kunnskap og kompetanse vil føre til tryggere voksne. Det er svært viktig at alle ansatte kurses og at de får en forståelse for hva seksuelle overgrep er. Samtidig så må vi være klar over at overgrep mot barn skjer uansett. De utsatte barna har ikke tid til å vente på at ansatte skal få mer kunnskap eller kompetanse før de ser. Det er vår jobb å se. Vi må se hvert enkelt barn og vi må anerkjenne hvert enkelt barns behov hver eneste dag. Dette kommer også tydelig frem i rammeplanen, der står det blant annet at: «I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert, og få den hjelp og støtte de har behov for». Videre står det at: «Personalet skal være lydhøre for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet». Vi som voksne må forstå at barn har flere språk. Barn kommuniserer både gjennom ord, følelser og handlinger. Vi som jobber i barnehage må jobbe for å forstå hva som ligger bak barnets atferdsuttrykk. Vi må være klar over at vold og seksuelle overgrep skjer og at det kan være en av årsakene til at barnet har det vanskelig.

Det er vondt og vanskelig for mange å akseptere at det finnes mennesker som vil barn noe så vondt, men det er nødvendig at man er klar over at det skjer. På forsiden til Inga Marte Thorkildsen sin bok står det: «Du ser det ikke før du tror det». Det er noe i de ordene, vi må tro at det skjer. Det finnes faktisk mennesker som gjør vonde ting mot barn. Hver dag finnes det barn som utsettes for seksuelle overgrep. Hver dag er det barn som gruer seg til å komme hjem fra barnehagen. Hver dag finnes det barn som ikke får sove om nettene fordi de strever med å håndtere vanskelige følelser på egenhånd. Sånn burde det ikke være. Derfor må barnehagene systematisk jobbe for å forebygge og avdekke seksuelle overgrep. Når et barn utsettes for overgrep vil det få konsekvenser. De utsatte barna erfarer det motsatte av det det trygg tilknytning innebærer. De erfarer at omsorg kan være farlig og at deres følelser ikke blir anerkjent. Det fører til at barna utvikler negative relasjonsmønstre i samspill med andre, noe som kan vise seg i ulike typer atferd. Noen barn kan bli svært aggressive eller de kan flykte fra ulike situasjoner, andre barn kan bli fjerne og vanskelige å få kontakt med. Vi må alltid ha i bakhodet at ingen barn ønsker å være vanskelige. Uansett hvilken atferd som kommer frem er det alltid en årsak, og det er vår jobb å finne ut av hva det er.

Når jeg snakker om seksuelle overgrep mot barn er det viktig for meg å få frem at de utsatte barna kan være hvem som helst. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilke barn som blir utsatt for overgrep. Derimot så finnes det dessverre barn som er i en situasjon som gjør det lettere for en overgriper å misbruke de. Det kan være barn fra risikofylte familier, som for eksempel barn som lever med foreldre som misbruker rusmidler eller alkohol. Barn med ulike funksjonsnedsettelser, eller barn som har andre traumeerfaringer og barn som av andre ulike årsaker er sårbare. Det at barnet i utgangspunktet er i en sårbar situasjon gjør det lettere for overgriperen å utnytte barnet.

Langt ifra alle barn forteller om overgrep de utsettes for. Det kan det være flere årsaker til. Det kan være at barnet er hindret i å fortelle på grunn av alder og utvikling. Her vil barnets atferd kunne fortelle oss mye. Dersom et lite barn blir apatisk under bleieskift bør man følge opp dette videre. Det skal ikke være noe man overser eller «ser an». Noen barn kan være så små når overgrepene skjer at de mangle ord til å formidle, da vil barnets atferd kunne fortelle oss mye. Vi må derfor være lydhøre overfor barnas atferdsuttrykk. Mange overgrep oppdages ved at barnets atferd endres. Det er viktig å være klar over at barn med et godt utviklet språk også kan ha vanskeligheter med å formidle det de utsettes for. Dette fordi de ikke kan ordene for det de utsettes for. Derfor må vi lære barna om kropp og grensesetting så tidlig som mulig. Dette kommer det også tydelig frem i rammeplanens fagområdet kropp, bevegelse og helse at barnehagen skal. Ved å gjøre dette vil det kunne bidra til at barnet kan sette ord på overgrep de utsettes for.

Noen barn kan være truet til taushet og de er redde for konsekvensene som kan komme dersom de forteller. Barna kan føle skam over det som skjer og de kan føle at de er delaktige i overgrepene. Det å lære barna forskjellen på gode og vonde hemmeligheter vet jeg gjøres i mange barnehager. Det er flott og en fin måte å få barna til å snakke om det som er vanskelig. Når det kommer til seksuelle overgrep er det viktig å være klar over at det kan det være problematisk. Ikke alle barn opplever overgrepet som noe vondt, det er heller ikke sikkert at barnet oppfatter overgrepet som en hemmelighet. For barnet kan overgrepet oppleves som noe helt naturlig. Dessverre er det slik at de fleste overgrep skjer innad i en nær familierelasjon, og overgrepene kan ha startet så tidlig at barnet ikke opplever det som noe unormalt.

Når vi jobber med forebyggende arbeid i barnehagen må vi legge til rette for at barnet skal tørre å fortelle om overgrep. Det må skapes en arena der barna har mulighet til å snakke om det som er vanskelig. Det holder ikke å lese en bok eller se en film en gang å tro at det er forebyggende arbeid nok. Dette er noe som må jobbes med i lengre perioder og det må brukes i ulike situasjoner. Dersom du mistenker at et barn utsettes for seksuelle overgrep må du stole på magefølelsen din. Snakk med en kollega om du er bekymret for et barn og observer barnet over tid. Når barnet selv forteller om et overgrep må barnehagen ta det barnet sier på alvor. Barn lyver ikke om seksuelle overgrep, derimot forteller de ofte mindre enn det som faktisk har skjedd. Der det mistenkes at et barn er utsatt for seksuelle overgrep må barnehagen ta ansvar. Det fremkommer i barnehageloven at barnehagen har opplysningsplikt til barnevern dersom det er mistanker om at barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep. Barnehagen fritas da fra taushetsplikten og skal melde saken til barnevernet uten å varsle foreldrene på forhånd. Videre blir det da politiets oppgave å etterforske saken. Barnehagen sitt hovedansvar er å ivareta barnet. Barnet skal ha det trygt og godt i barnehagen og det skal bli møtt av gode trygge voksne som ser og som anerkjenner barnets behov.

Det viktigste vi som barnehageansatte kan gjøre er å ta barna på alvor. Vi må være klar over at barn utsettes for seksuelle overgrep. Vi må tørre å stå i saker som kan være vanskelige for oss. Bare på denne måten vil man kunne se, avdekke og forebygge seksuelle overgrep mot barn.

Kilder:

Aasland, M. W. (2014). Si det til noen. En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge.

(3. utg.). Oslo: Cappelen Damm AS.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Skilbrei, M. L. & Stefansen, K. (2018). Seksuell vold. En samfunnsvitenskapelig innføring. Oslo: Cappelen Damm AS.

Straffeloven. (2005). Lov om straff (LOV-2005-05-20-28). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28

Søftestad, S. (2018). Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget.

relaterte artikler

Trygg og god tilvenning i barnehagen

Moren sitter på gulvet med ettåringen plassert i fanget. Han har sin aller første dag i barnehagen. Forsiktig ser han rundt seg, utforsker rommet med øynene,...

Les mer →
PODCAST: Båndet mellom deg og barnet med Hedvig Montgomery

FUS poden består av firebarnspappa Marius Holm Krog-Johnsen og Hege Cecilie Eikseth, som er fagsjef i FUS barnehagene. I FUS poden skal vi ta opp relevante t...

Les mer →
Gleder alle barn seg til å begynne på skolen?

I disse dager hører vi fuglene kvitre og sola varmer, det er vår. Med våren kommer forventinger om det nye som skal skje framover, vi går fra kaldt til varmt...

Les mer →
Vi heier på barnas nysgjerrighet!

En dag, da det bare var meg og Andreas igjen i garderoben, og etter en rekke spørsmål jeg ikke kunne svare på, kikker han ned i gulvet mens han sier lavt til...

Les mer →
Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?

«Hvorfor kan ikke den ungen bare oppføre seg?» Finnes det barn som noen foresatte ikke har lyst til å ha i barnehagen sammen med sitt barn? Og er det greit?

Les mer →
Er vi gode rollemodeller for våre barn?

«Jeg skal bare invitere de som kan norsk i bursdagen min». To jenter på fire år sitter på avdeling og snakker sammen. Den andre jenta nikker, hun er enig. En...

Les mer →
Hva er det egentlig med barnehagefolk?

De som ikke har noe problem med å få hverken snørr eller makrell i tomat gnidd utover tøyet, men som reagerer kraftig om du kaller dem tante eller onkel? Hva...

Les mer →
Har den frie leken rett og slett blitt for fri?

Det lekes mye i norske barnehager. Det er i leken barna lærer mest og best, men har vi egentlig god nok oversikt over hva barna lærer i barnehagene våre?

Les mer →