Likestilling i barnehagen

Hvem produserer de tradisjonelle forventningene til jenter og gutter i barnehagen? Hvilke rammer setter vi for hva hvert enkelt barn kan gjøre? Gir vi gutter og jenter like muligheter?

Likestilling i barnehagen skal ikke handle om at alle skal være like, men at alle skal ha like muligheter. Like muligheter til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Like muligheter til læring gjennom lek som første ledd i barnets utdanning.

Mange lar seg provosere av likestillingsdiskusjonen, den rører ofte ved de valgene vi selv har tatt i egne liv, og blir derfor ofte veldig personlig. Når vi voksne tenker på ordet likestilling handler følelsene våre ofte om vår egen oppvekst og hvordan vi forstår kjønn. Likestilling kan derfor være et sårt tema. Noen syns det er tullete å ha fokus på det, kaller det å være hysterisk og bagatelliserer det. «Det er jo bare sånn det er. Gutter er gutter og jenter er jenter». Men er det sånn?

Rammeplanen sier at vi skal bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn. Vi skal gi alle barn like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntret til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. For at de voksne skal kunne formidle og fremme likestilling må de voksne reflektere over sine egne holdninger. Det vi har med oss av holdninger og verdier inn i barnehagen må opp av den usynlige ryggsekken vi alltid bærer med oss, og jobbes med. I den ligger alt vi har opplevd og tatt med oss fra eget liv, det er ikke rom for privat praksis i møte med likestillingsbegrepet. Hva du selv mener om jenter og gutter, og hvilke følelser du selv har, kan ikke forme den pedagogiske praksisen i barnehagen.
 
Hvilket blikk møter vi gutter og jenter med? Hva betyr egentlig likestilling? Vi som jobber med barn må ha et bevisst forhold til at det finnes mange forskjellige måter å være gutter og jenter på, og normalisere det. Dette får vi ikke til uten å fordype oss i de voksnes holdninger i barnehagen. Likestillingsarbeidet i barnehagen trenger ikke å handle om store prosjekter. Det handler om å reflektere over egen praksis, som igjen kan føre til at vi møter barna i leken på andre måter.

I barnehagene råder det mange diskurser om hvordan jenter er og hvordan gutter er. Et eksempel kan være at gutter er mer kroppslige enn jenter. Hvis man jobber med barn og eier denne sannheten, uten å reflektere noe mer over det, vil man sannsynligvis la guttene ta rommet mer fysisk. Det blir en kulturell forventning om at gutter bråker og leker herjeleker. Det blir sannheten om gutter i den barnehagen. «Gutter må få herje for de bare er sånn!»

For at vi skal gi jenter og gutter like muligheter til og lykkes, må de få like muligheter allerede fra de går i barnehagen. Forskning har lenge vist at flere gutter enn jenter blir hengende etter i skolen. Er det fordi de allerede i barnehagen «bare er sånn»? Hvilket tilbud gir vi guttene i barnehagen? Jeg tror de trenger voksne som støtter de i leken og viser de andre måter å være sammen på. Det er mye læring i kroppslig lek, men barna må ha gode rollemodeller som viser de måter å være sammen på i den kroppslige leken. Ved å la de aktive guttene være mye alene i fri lek uten voksen støtte går de glipp av mye læring som de mindre aktive barna som sitter mye rundt tegnebordet får. Der sitter det oftere voksne som er aktive i dialog sammen med barna. Men man trenger ikke sitte stille rundt et tegnebord for å lære. Barn er kroppslige og må ha aktive, tilstedeværende og engasjerte voksne i leken. Som kan bidra til, og støtte opp under barnas språkutvikling, sosial kompetanse og bidra til gode relasjoner både mellom barna og mellom barn og voksen i den kroppslige leken.

For at vi skal gi jenter og gutter like muligheter, må vi som jobber med barn slutte å reprodusere de tradisjonelle forventningene til jenter og gutter basert på kjønn. Jenter og gutter er ofte forskjellig når det kommer til interesser, lek og adferd. Men ikke alltid, det er store individuelle forskjeller. Det er vår jobb i barnehagen å sikre at gutter og jenter får like muligheter til pedagogisk utbytte i barnehagen uavhengig av kjønn.

Referanser:
Askland, Leif og Rossholt, Nina (2012): Kjønnsdiskurser i barnehagen. Fagbokforlaget.
Aune, Helga(2014): Likestilling – et brudd med stereotypiene. Utdanningsnytt.no
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Kunnskapsforlaget.