Det er lunsjtid på en småbarnsavdeling i en FUS barnehage, og jeg er så heldig at jeg får observere samspillet som utspiller seg mellom ansatte og barna denne vintermorgenen. For å kunne observere på best mulig måte bruker vi i FUS observasjonsverktøyet CLASS. Jeg er en CLASS observatør og skal gjennomføre en CLASS observasjon.

Tilvenning i barnehagen har de siste årene vært et mye omdiskutert og opphetet tema. Flere ettåringer, og kanskje yngre, inn i barnehagene byr på utfordringer for både barna, foresatte og ansatte. Hvorfor?

Vi trasker innover i skogen. Terrenget er ulendt og små føtter må komme seg over greiner og røtter som ligger midt på stien. Vi kjenner regndråpene i ansiktet. Alt blir så ekstra tydelig her ute i skogen. Vi ser vanndråper på bladene, bakken og på trærne. Bladene på trærne har nå blitt kledd i sine fine høstfarger. Vi plukker med oss ulike naturmaterialer. Det er glatt og sleipt på bakken. For noen er det trygt og godt å kunne holde en voksen opp skråningene. Det er kaldt og friskt. Gleden er stor når hvert barn legger sin lille vedkubbe klar oppe i bålet. Vi kjenner vinden. Alle sanser er i bruk nå. At det regner gjør oss ingenting når vi har godt med klær på, samt bålet som gir oss deilig varme og legger til rette for en magisk stemning her ute i skogen.

Det er lunsj, og i dag er det varmmat som står på menyen på Store basen. Allerede ved frokost spør et barn meg om hva det er til lunsj, jeg svarer at det er torsk, poteter og ertepuré. Fortvilelsen i øynene til barnet kommer med en gang. Så er det lunsj, og alle barna sitter ved de bordene de skal sitte. Barnet som har vist fortvilelse over varmmaten i dag, sitter nå og gråter ved bordet sitt og ser ikke ut til å takle disse følelsene på egenhånd.

Sommeren er på hell og oppstart i barnehage og skole står for tur. Mange spente barn, foreldre, og ansatte, er nå klare for nye og innholdsrike dager etter en fin sommer og etterlengtet sommerferie. Men hva med alle de barna som ikke har ferie fra barnehagen i sommerukene? Hvordan er dagene deres når andre har fri, og raser av gårde til strand og vann, spiser is i fornøyelsesparker eller kanskje ligger i hengekøya hos bestemor og bestefar? Hva opplever barn som ikke har fri fra barnehagen midt i juli, når sola står som høyest og varmest på vår himmelfront?

Barnehager er definitivt blitt et offer for politikk, og jeg lurer på om vi noen gang vil klare å få en forankring i vårt samfunn, om at barns oppvekstvilkår vil være avgjørende for framtida. Jeg kjenner iblant på en maktesløshet, men jeg bare må kjempe denne kampen. Barna i FUS Barnehagene trenger meg, nå mer enn noen gang! Som faglig rådgiver i FUS ønsker jeg å bidra til å fortsette å utvikle barnehager med høy og likeverdig kvalitet for hvert eneste barn. Jeg har definitivt ikke tenkt til å gi meg! Barna skal møte kompetente voksne i FUS barnehagene, men jeg er redd for at jeg blir stoppet av de politiske strategiene.

På vei hjem fra barnehagen hører jeg en 2 åring si, «mamma, vet du hva vi fikk i barnehagen i dag da?» Han ser forventningsfullt opp på mor og venter på at hun skal svare. «Nei, hva da?» svarer mor. «is» svarer 2 åringen stolt. «is på en helt vanlig mandag?» svarer mor mens hun smiler til gutten for ikke å drepe gleden hans. «ja, vi må jo kose oss litt!» svarer 2 åringen.

Min fasinasjon og ønske om å lære mer om veiledning, har de siste fem årene økt kraftig. Dette på bakgrunn av verdien jeg så av veiledning i samsvar med min jobb som leder i barnehage. Etter at jeg begynte på veiledningsstudiet, har jeg spesielt sett viktigheten av gruppeveiledning som en del av barnehagens utvikling. Samtidig som 1 til 1 veiledning brukes aktivt i dialog med enkeltpersoner, med tanke på utvikling av arbeidstakeren og studenter. I barnehagebransjen har det dessverre ikke vært så stort fokus på utvikling av ansatte. Tanken er mer at man skal få de ansatte til å fungere, men i liten grad hvordan. Det var ofte de «vanskelige samtalene» som var utfordrende i hverdagen. I enkelte ganger valgte man å ikke ta disse. Noen ganger tok man dem, men da uten å la motparten få lov til å komme med innspill.