Moren sitter på gulvet med ettåringen plassert i fanget. Han har sin aller første dag i barnehagen. Forsiktig ser han rundt seg, utforsker rommet med øynene, men han rikker seg ikke fra morens trygge fang. De to små øynene er fulle av skepsis og nysgjerrighet. Han følger nøye med på meg. For han er jeg en fremmed og det er tydelig, men han smiler til meg og jeg smiler tilbake.

En treåring holder på å kle på seg i garderoben sammen med flere barn på samme alderen og et par ansatte. Jeg er vikar denne dagen og kjenner ikke barna så godt, men vi kommer godt overens mens vi holder på med påkledning mens vi synger. Stemningen er på topp. Gutten, la oss kalle ham Kristoffer, ordner og styrer med dress og støvler, og virker veldig konsentrert. Synge klarer han ikke med tunga som stikker litt ut av munnen, men han jobber og holder på. Helt til han begynner å strigråte.

Nå i disse dager nærmer det seg skolestart for mange av våre barnehagebarn. Vi håper at årene i barnehagen har skapet ett godt grunnlag for å mestre skoledagen og overgangen på en best mulig måte. Skolen ønsker at barna skal ha en god sosialkompetanse i bunn og er mest mulig selvstendige ved skolestart. Her er ett dikt og en hilsen til deg som har gått i barnehage og som nå skal begynne på skolen ❤

Dagens barn vokser opp i et kunnskapssamfunn, og må i større grad enn før forberedes fra en tidlig alder for å kunne mestre de krav og forventninger som møter dem i senere utdanning. Det snakkes om livslang læring, kompetanse og tidlig innsats, og barn bruker store deler av livet i institusjoner eller fellesskap som barnehage, skoler og i ulike idretter. Det virker derfor som samfunnet forventer og krever at barn innehar sosialkompetanse, læreevne og evne til å yte og samhandle, i større grad enn før. Så hvordan skal barnehagen i 2019 ta sitt ansvar som førsteinstans, og bidra til at barn får en god opplevelse og første møte med kunnskapssamfunnet, og noe som kan passe for alle?

De kommer med ulike erfaringer, forventninger og forutsetninger ut i barnehagene, spente på hva de kommer til å møte og hva ryggsekken er fylt med på vei ut. Noen er elever fra ungdomskolen, noen fra videregående og mange studenter fra ulike høyskoler og universiteter. Opplevelsen disse studentene har etter endt praksisperiode, kan være avgjørende for fremtiden deres. Så, er vi alle bevisste på ansvaret vi har når vi åpner dørene våre, og ønsker studentene velkommen i praksis?

Hva kan og forstår vi om barnas språk, og hvordan innhenter vi informasjon og kunnskap når behovet melder seg? Det finnes ingen fasit, men det er mange gode og kloke måter å legge til rette for å trene barnas språklige bevissthet og oppmerksomhet på, øve opp deres forståelse for ord og begreper og hvordan ta dette i bruk, for å skape mening i deres handlinger og atferd.

En dag, da det bare var meg og Andreas igjen i garderoben, og etter en rekke spørsmål jeg ikke kunne svare på, kikker han ned i gulvet mens han sier lavt til seg selv: “Du må slutte å spørre så mye.” Jeg ble perpleks! Der sto Andreas foran meg, full i vitebegjær og nysgjerrighet rundt både praktiske gjøremål og eksistensielle spørsmål, og fortalte seg selv at han måtte slutte å spørre så mye.

«Jeg skal bare invitere de som kan norsk i bursdagen min». To jenter på fire år sitter på avdeling og snakker sammen. Den andre jenta nikker, hun er enig. En av oss som jobber i barnehagen spisser ørene, hva er det vi hører?