Vi heier på barnas nysgjerrighet!

I et av mine første år som barnehagelærer, hadde jeg en gutt i barnehagen som var over middels oppmerksom og nysgjerrig på alt som forgikk rundt han. La oss kalle han Andreas. Fra Andreas kom inn døren på avdelingen, startet spørsmålene om hvorfor det ene eller hvordan det andre. Uansett hva jeg holdt på med, så var det noe Andreas trengte svar på. Ved dobesøk eller bleieskift, lurte han på hvorfor jeg brukte hansker. Når jeg spurte om han kunne skyve koppen sin litt lengre inn på bordet, lurte han på hvorfor den ikke kunne stå der, da vi snakket om at Kong Harald hadde bursdag, lurte han på hvor mange Kongen skulle be i bursdagen sin.

Han utfordret meg daglig, flere ganger hver dag, og jeg kunne tidvis kjenne på at noen av spørsmålene var utfordrende å svare på. Relativt nyutdannet, opptatt av å gjøre ting «helt etter boka», ny på arbeidsplassen og 10.000 tanker i hodet rundt alt som skulle gjøres og følges opp i løpet av hverdagen. Spørsmålene var så mange og noen så utfordrende, at jeg tidvis og helt med intensjon, kunne trekke meg litt unna han.

En dag, da det bare var meg og Andreas igjen i garderoben, og etter en rekke spørsmål jeg ikke kunne svare på, kikker han ned i gulvet mens han sier lavt til seg selv: “Du må slutte å spørre så mye.” Jeg ble perpleks! Der sto Andreas foran meg, full i vitebegjær og nysgjerrighet rundt både praktiske gjøremål og eksistensielle spørsmål, og fortalte seg selv at han måtte slutte å spørre så mye. Hadde Andreas merket det på meg at jeg opplevde alle spørsmålene hans som litt utfordrende? Hadde noen fortalt han at han måtte slutte å spørre så mye? Jeg klarte ikke gi noe umiddelbart svar – jeg måtte bruke litt tid på å tenke. Stillheten var ubehagelig og pressende der vi sto i garderoben. Jeg er vanligvis ikke en person av få ord, og det visste Andreas også.

I det han går ut døren, roper jeg han tilbake og sier: “Du, Andreas.. Jeg tenkte på det du sa om at du må slutte å spørre så mye. Jeg vet at jeg ikke alltid er så god på å svare på det du lurer på, og at jeg kanskje litt ofte sier at vi må finne ut av det siden, uten at vi faktisk gjør det. Men egentlig lurer jeg på veldig mange av de samme tingene som deg. Jeg kommer bare ikke på å spørre om det. Kan ikke du og jeg bestemme oss for at vi sammen skal begynne å ta oss tid til å finne ut av de tingene vi går og lurer på? At du hjelper meg å minne meg på det?” Andreas var alt annet enn uenig med meg, og der og da la vi grunnlaget for det som skulle bli spennende prosesser og utforsking, om verdensrommet, NASA, trojanske hester, Turtles (skilpadder) osv. Vi fant blant annet ut hvordan astronauter pusser tennene i verdensrommet, at skilpadder er gode på å klatre og at solen er helt hvit selv om den ser gul ut fra jorden. Det hendte vi ikke fant svar på det vi undret oss over, men så var det helt greit det også. For på veien dukket det opp så mange nye ting vi kunne undre oss over.

Nysgjerrighet kan ikke timeplanfestes, skriver Anne Greve i sin kronikk som er skrevet i anledning Barnehagedagen 2019. Månedsplaner, ukeplaner, ferdige programmer, språkgrupper, skolestartergrupper, merkedager og 270 skal-bestemmelser fra rammeplan for barnehagen fyller fort dagene, ukene og månedene. Med dagens rammebetingelser, vet vi at vi ikke kan få plass eller tid til alt. Dermed er det desto viktigere at vi som profesjonsutøvere til enhver tid, har en etisk bevissthet rundt hvilke vilkår vi skaper for lek, læring og danning i barnas hverdag.

Barn møter verden med nysgjerrighet. De bygger ting, lager mønstre, sammenligner, måler og veier. De teller, sorterer og systematiserer, eksperimenterer og forsker. Og etterhvert som de får svar på tingene de undrer seg over, bygger de et stillas av kunnskap som de kan bygge videre på - resten av livet.

Barnehagens ansatte skal oppmuntre barna til egen utforsking, og være opptatt av barnehagen som arena for gode erfaringer og opplevelser knyttet til nysgjerrighet og undring. Vi må være bevisste, slik at vi ikke alltid gir de «rette» svarene, men lar barna undre seg over det de lurer på og legger til rette for at man kan finne ut av ting sammen.

For å møte fremtidens utfordringer i samfunnet, trenger vi nysgjerrige barn som Andreas, som trenger et svar på alt. De som er pågående og blir frustrerte når de ikke får svar på det du lurer på. For kanskje er sannsynligheten stor for at nettopp disse er fremtidens håp når det kommer til nyskaping og innovasjon i samfunnet vårt. Og i sentrum av dette, står engasjerte barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter med høy faglighet, som legger til rette for at undring og nysgjerrighet kan finne sted. Helt på tross av både månedsplaner, ferdige programmer og skal-bestemmelser i rammeplanen - og heier nysgjerrigheten frem!

Kilder:

Greve, Anne. (2019). Hurra for alle nysgjerrigperer! Lesedato: 1.mars, 2019 på https://www.utdanningsforbundet.no/medlemsgrupper/barnehage/barnehagedagen/barnehagedagen-2019/hurra-for-alle-nysgjerrigperer/