Hvordan fremmer vi kommunikasjon og språk i barnehagen?

“Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling” (Rammeplanen for barnehagen, 23).

Hva betyr dette egentlig, og hvordan skal vi gjøre det i praksis? Hva med barn som ikke har et godt og forståelig verbalt språk, hvordan griper vi situasjoner og aktiviteter an? Hva slags hjelpemidler kan benyttes? Hva kan og forstår vi om barnas språk, og hvordan innhenter vi informasjon og kunnskap når behovet melder seg? Det finnes ingen fasit, men det er mange gode og kloke måter å legge til rette for å trene barnas språklige bevissthet og oppmerksomhet på, øve opp deres forståelse for ord og begreper og hvordan ta dette i bruk, for å skape mening i deres handlinger og atferd.

Kroppsspråk

Først og fremst så må vi voksne benytte vårt eget språk aktivt. Bruk kroppsspråket ditt og benevne alt du gjør. Husk at det du gjør og sier, må gi mening. Bruk blikket ditt bevisst og gjerne kroppskontakt om barnet opplever det komfortabelt. Sørg for kontakt når du ønsker en dialog. Vis interesse for barnet og hva det holder på med, vær nysgjerrig, spør om du kan leke sammen med. Sett deg ned på gulvet, vær tilgjengelig og i blikk-høyde. Gjør ditt for å skape en relasjon til barnet.

De yngre barna har ofte ikke et uttalt og forståelig verbalt språk, men vi lærer oss raskt hva lydene de produserer betyr og gir mening om. Kroppsspråket er godt, det handler i stor grad om at vi voksne må være oppmerksomme, kanskje sensitive, for å legge merke til beskjeden barnet gir gjennom kroppen, hva det ønsker og har behov for. Små barn søker deg med blikket, barnets øyne kan ofte få deg til å forstå, og øynene dine kan bekrefte, avkrefte eller oppmuntre til at barnet viser deg slik at du forstår. Sammen med ditt verbale språk, gjør du deg forstått. «Nå forstår ikke jeg helt hva du ønsker, kan du vise meg», «Jeg forstår at du har lyst til å ha den bilen, selv om det var Per som lekte med den…». «Åh, du ville sykle? Kom skal jeg bli med deg»

Når en 3-4 åring ikke uttrykker seg verbalt, oppstår ofte frustrasjon og mindre godt samspill med andre barn, kanskje også med voksne. Det er lett å gå i fella, lete etter feil og mangler hos barnet, framfor å være den støtten barnet trenger. Det er viktig å observere barnet i lek og i ulike situasjoner, for å få et helhetsbilde av hva barnet kan og hvilke andre barnet har relasjoner til, eller søker kontakt med. Når vi ser barnets ulike interesserer, er det enklere å bruke konkreter og rekvisitter i lek, som kan utvide ord og begreper som gir mening. Vær den voksne i lek sammen med dette barnet, som inviterer andre barn inn, i konstruksjonslek, i dramatisering eller annen form for rollelek. Du må språk-sette, gå sammen med barnet og kanskje noen ganger også være barnets stemme. Øve opp ord, navn og setninger som får barnet til å uttrykke seg.

Syn og hørsel

Mange barn får et forsinket eller mindre utviklet språk enn forventet, fordi de hører dårlig over lang tid, og kanskje også i perioden hvor språk ofte læres. Et lite godt syn kan være med å gjøre barn usikre, frustrerte og ikke få med seg det som skjer rundt det. Sjekk av hørsel og syn kan derfor være lurt. Bruker du blikk som kommunikasjon med barn, kan et barn som ser dårlig miste mye av informasjon og forståelse.

Hjelpemidler og aktiviteter

Vi hører ofte om at barn som strever med språk henvises til utredninger, og for mange er det nødvendig. Tiltakene er ofte å benytte verktøy som kan støtte barn til å forstå eller å uttrykke seg. Bilder er et godt middel som er mye brukt, men hvordan bruke bilder til å kommunisere med større barn, hvor tempoet ofte er høyt?

I vår barnehage fikk vi erfaring med ASK (alternativ supplerende kommunikasjon) for en del år tilbake, bruke enkle tegn, piktogram og etterhvert dagtavler og snakkebøker. Dette er gode verktøy å bruke med alle barn. For barn som har ytterligere behov for språklig støtte, er det programmer på bl.a. Ipad som kan hjelpe i kommunikasjonen med andre. I barnehagen er det mange enkle grep en kan gjøre, også uten å måtte ha innkjøpte verktøy, eller sakkyndige vurderinger som ligger til grunn.

Nøkkelringer med bilder som viser aktiviteter, lek og overgangssituasjoner hjelper barn å forklare voksne hva de vil, og voksne kan gi barn eksempler ved hjelp av både språk og bilder fra nøkkelringer. Disse kan lages ut i fra tema og ulike perioder på dagen. Kanskje har du en nøkkelring for hva som skjer på tur, hva som gjøres på biblioteket eller hva barnet leker med ute. Tematavler kan være nyttige når det nærmer seg tradisjoner og andre aktiviteter som foregår i barnehagen, utenom det helt vanlige.

Snakkebøker kan oppleves litt utfordrende i starten, men etter hvert vil både barn og voksne se at dette vil være et godt kommunikasjonsverktøy, det er erfaringene ved bruken som begrenser eller øker sjansene for at det benyttes. Hva er bedre enn når du ser at barna også tar det med seg i leken. Hvor verktøyene blir en naturlig del av samspillet, og de andre, språksterke barna både bruker verktøyene og er gode språklige rollemodeller for barn som trenger litt mer trening.

Lag deg et tankekart. Begynn med et ord og se hvor mange ting du kan knytte opp til nettopp dette ene ordet. Hvor mange tema kan du klare å rette fokus mot, ved hjelp av bare et eneste ord? Og hvordan kan du bruke dette til å øve opp et repertoar hos et barn? Eller forståelsen hos de andre voksne som jobber sammen med deg?

En bevissthet om hvorfor og hvordan hos hver enkelt ansatt er en forutsetning for å kunne jobbe med et godt og utviklende språkmiljø i barnehagen. Jeg har opplevd, og opplever fortsatt at enkelte voksne bare er i rommet med barn, men da er det viktig å minne dem om å snakke, snakke med, snakke til, og huske på at du er her for en grunn. I vår barnehage skal du sette barnet først, da må du ta ansvar for å skape relasjoner og samtaler.

Øvelse gjør mester!

Hvordan lærer barn å snakke? Er det kun av å høre andre snakke rundt seg? Eller å lære seg å si ord selv ved å leke med språket? Jeg sier «Ja, takk, begge deler!» Vi har erfart at barn som ikke har sagt så mye og som det kan være litt vanskelig å få i tale, enten de er nye, litt utrygge eller av andre grunner, plutselig begynner å prate, og faktisk har et godt og utviklet muntlig språk. Kanskje har disse barna øvd på ord når det har vært alene, når det har lekt for seg selv? Kanskje har det hørt, observert og forstått sammenheng mellom ord og handling? Eller har barnet hatt bevisste voksne rundt seg, som har vært en språklig støtte på ulike måter, som gjør at barnet får gode erfaringer i lek og samspill med andre? Eller kanskje har andre ting spilt inn som ikke blir nevnt her.

Jeg har også erfart at øvelse gjør mester! Barn som har lydproduksjon og som trener på ord og begreper sammen med voksne, og som lærer å se ting i sammenheng, ofte utvikler et uttalt språk. Det handler i stor grad om å være tålmodig, og ikke minst se nytten i og effekten av å gjenta, gjenta og gjenta, nesten til det kjedsommelige. For det å øve seg på noe, og bli god i det, kan faktisk være litt kjedelig, eller det kan være gøy, om en finner aktiviteter som treffer barnet akkurat der det er, og får det til å strekke seg bitte litt lenger, igjen og igjen og igjen.