Øvelse gjør mester

I en barnehage skal det være rom for alle individer. Sammen øver vi hver dag på hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker. Hvordan vi selv skal regulere og håndtere følelser og hendelser som oppstår. Det er en del av menneskets utvikling, og for å bli trygge som voksne. Dette vil være individuelt preget. Ingen barn er like, på lik linje som ingen voksne er like. Vi barnehageansatte vil trenge hjelp og forståelse av hver og en av dere foresatte. Og forståelse kommer ofte med kunnskap, noe som er årsaken til fokuset FUS barnehagene har på kompetanseheving i alle ledd.

Fra barna er små, skal de lære hvordan alt rundt dem fungerer og henger sammen. Hvordan de selv skal passe inn i dette fellesskapet uten å miste seg selv. De vil prøve og feile mange ganger. De øver. Barn ønsker ikke å være utfordrende. De er bare ikke ferdig utlært, og de skal igjennom ulike utviklingsfaser. Det kan være i form av lyder, handlinger eller mangel på handlinger. Dine egne strategier blir ekstra viktige og reflektere over i møte med barn. Dette krever tålmodighet og nysgjerrighet fra vår side. Med det så mener jeg at man må forsøke å se det fra barnets perspektiv, og ha i minne hvordan du selv ønsker å bli møtt når du har vært uheldig, trenger trøst, er sint m.m. 

Se for deg en 2 åring som skal til barnehagen. Språket har begynt å bli mer forståelig, barnet har fått øve på å spise selv, kle på seg selv og velge egne klær. Du har sagt mange ganger "at det kan du gjøre selv, det klarer du nå som du er så stor vett du", du oppmuntrer og gir barnet gooood tid. Denne dagen har du en avtale og ser at klokken gir deg knapt med tid. Du begynner å stresse og sier til barnet ditt, som nettopp har svelget siste del av melken " Nå må vi ta på sko og jakke for nå skal vi til barnehagen. Det blir kjempe gøy!!", sier du med en litt høyere tone enn du pleier og barnet skjønner at noe er på gang. Barnet er helt uenig i valg av antrekk og vil absolutt ikke ha på sko, men støvler. Det er 25 grader ute og du tenker at det er helt uaktuelt, for det regner ikke. Du trer på barnet skoene, dropper jakken og sier "KOM!!" med en litt kraftigere stemme enn du først tenkte, og da kommer hylet. Barnet vil ikke bli med uten støvlene. Setter seg ned, vrir seg og nekter, noe som vises tydelig med hele kroppen. Og du svetter.

Prøve og feile
Hva som er fasiten er ikke godt å si. Og det er sånn barneoppdragelse er. Man må prøve og feile. Sett fra barnets perspektiv så kan høy tone, raske bevegelser og kommando gi en følelse i kroppen som barnet ikke liker. Det kan gjøre barn usikre på hva som skjer, og hvorfor det ble sånn hastverk? Foresatte glemmer kanskje å sette seg ned, roe situasjonen og bare være tilstede - ikke at det alltid hjelper, men da forstår kanskje barnet i større grad hva som skjer. Og så er det støvlene. For foreldre som kler seg etter været, og hvor komforten står høyt, er det et dårlig valg. Men for et barn kan det være den kjappeste og enkleste løsningen, for å hjelpe deg. Det er jo bare å putte bena rett oppi og ut kan man gå. Helt genialt sånn egentlig. Og så kan man jo lære hvilke sko som bør brukes etterhvert.

Barn har en reaksjon som et tegn for noe. Og i barnehagealder kan det påvirke de rundt en. Noen i større grad enn andre, slik som i en barnehage. Årsak kan være manglende språkferdigheter, mangelfull sosial- og lekekompetanse og utfordringer med å regulere følelser. Det kan også være en reaksjon på at noe ikke er som det skal rundt barnet, feks hjemme.

Barna våre trenger støtte av voksenpersoner som kan bli med dem gjennom følelser som er naturlig å oppleve, på en måte som oppleves god, forståelig og håndterbar.

Det er et barn som øver, og vær trygg på at det jobbes med å endre strategi. Men det krever tid rett og slett. Sammen kan vi bidra til en hverdag der barn opplever å bli likt og få venner. Vi må alle ha barnas beste i tankene.

Tuning in to kids (TIK)
TIK er et forskningsbasert foreldre eller omsorgsgiverprogram som fokuserer på den emosjonelle forbindelsen mellom omsorgsgiver og barn. Særlig bidrar programmet til å lære omsorgsgiver / foresatte ferdigheter i emosjonell veiledning, som er å gjenkjenne, forstå og svare på barnas følelser på en aksepterende og støttende måte. Denne tilnærmingsmåten hjelper barna å forstå og håndtere egne følelser. FUS barnehagene støtter seg til dette verktøyet i hverdagen.