MOBBING I BARNEHAGEN

Dette er det samme som på småskoletrinnet. NDLA skriver at førskolebarna rapporterer mest om fysisk mobbing, men at det også foregår en del psykisk og sosial mobbing som å bli ledd av, bli kalt dumme ting og utfrysing. Hvordan barn forholder seg til hverandre er delvis resultat av det sosiale samspillet på avdelingen. Derfor har mobbeatferd også sammenheng med hvordan barna påvirker hverandre. I samspill med andre barn kan noen barn få rollen som mobber (sjef), andre blir passive tilskuere, noen oppmuntrer til mobbing, noen støtter mobbeofferet og andre blir mobbeoffer. Barn er ikke ondskapsfulle selv om de opptrer som mobbere. Alt de trenger å ha lært er at det lønner seg å handle slik som de gjør ovenfor bestemte barn. ”Selv den søteste prinsessa kan sende det styggeste blikket”, sier Nergaard. Reidar J. Pettersen, spesialist i pedagogikk og leder av senter for barnehageutvikling.

DEN SØTESTE PRINSESSEN KAN SENDE DET STYGGESTE BLIKKET

For noen år tilbake arbeidet jeg som pedagogisk leder på en avdeling med 25 barn i alderen 3-6 år. Tre jenter på 4 år var sammen fra de kom om morgenen til de ble hentet på ettermiddagen. På avstand så alt ut som det var i skjønneste orden, men gikk du nærmere ville du se at det var en ujevn maktbalanse. Det var alltid de samme to som bestemte, mens den tredje bare måtte rette seg. Prøvde hun å komme med innspill og forslag i leken, fikk hun stygge blikk. Det var et signal om at ”skal du være med på leken, må du høre på oss”. Gjennom å veilede barna i hvordan deres handlinger påvirker andre og bruke speilmetoden: ”hvordan ville du følt det om det var deg?”, fikk vi mer harmoni i gruppen og alle tre sine stemmer ble hørt i leken. Det krevde tilstedeværelse og våkne øyne og ører for å fange opp de små tegnene på utestenging: blikk, spydige kommentarer, ignorering…

Senere det året hadde jeg 4 måneders studiepermisjon. Da jeg kom tilbake ble jeg møtt av en jente som kom løpende og kastet seg rundt halsen på meg. ”Nå går det bra mamma, for nå er Anniken tilbake”. Jeg så spørrende på mammaen og hun fortalte at allerede uken etter jeg hadde dratt hadde det oppstått mobbing i jentegruppen. Det ble så ille at jenta gråt hver dag hun skulle i barnehagen. Fra den dagen jeg var tilbake var det som om alt var løst. Min melding til alle dere som jobber i barnehager rundt om i landet er: Mobbing skjer gjerne der de voksne ikke er. Dette gjør det problematisk å oppdage. Så vær så snill: Vær tilstede – ikke bare fysisk men også mentalt. Vær lydhør, vær oppmerksom, fang opp signalene. Du kan stoppe mobbing før det skjer! Det er vårt ansvar å være oppmerksomme og tørre å ta tak når noe ikke stemmer.