Overganger i barnehagen

Flere barnehager har til og med startet med hjemmebesøk, nettopp for å tidlig skape trygge rammer i bli-kjent-fasen. Vår erfaring viser at denne forskningen gir barna en god start i barnehagen, og i FUS barnehagene baserer vi oss på forskning og de gode erfaringene. Men hvordan løser vi overgang fra liten til stor avdeling i barnehagen? Tar vi de samme hensyn for to-, tre- eller fireåringene som bytter avdeling?

Overganger internt

 «Overganger skjer også innad i barnehagen. Personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe»

(Rammeplanen, 2017, s33)

Her ligger det altså et hav av muligheter, eller begrensninger for hvordan vi kan jobbe, eller jobber med overganger internt i eget hus. Vi kan fort tenke at barna kjenner alle de voksne godt, og er trygge på hver og en, vi ser jo hverandre ute? Vi som er vokse har ofte god kjennskap til flere barn på andre avdelinger eller barnegrupper, enn der vi til daglig har vår tilhørighet. Det betyr ikke at disse barna er trygge på deg eller meg. Det betyr ikke at relasjonene allerede er sterke og gode, slik vi vet er en forutsetning for å gjøre barn trygge i sine omgivelser. 

Så hvordan løse overgangene? Skal barn og foreldre igjennom en ny tilvenning når høsten starter på nytt? Eller finnes det gode aktiviteter i hverdagen, som både ivaretar innhold og aktiviteter, samt bidrar til å skape de gode relasjoner, og de trygge voksne for disse barna? Må alltid ansatte følge barn fra småbarnsavdelingen over til de litt større barna? Det er mange argumenter for både at voksne følger «sine» barn, men også det motsatte, fordi det avhenger av bl.a. bakgrunn, kompetanse, erfaring og interesser, hvordan vi grupperer de voksne i de ulike avdelingene eller barnegruppene.

Samarbeid mellom avdelinger

Et eksempel på hvordan sikre en god overgang, kan være at barnehagelærerne i barnehagen drøfter og kommer til enighet om at et tidlig samarbeide mellom avdelingene er lurt og viktig, uansett om kjente og trygge voksne også flytter med. Allerede høsten før barna skal flytte over starter forberedelsene, og hele vårhalvåret blir det lagt opp til aktiviteter sammen med de barn og voksne som neste barnehageår skal danne et nytt fellesskap. Selv om ikke kabalen med de ansatte alltid er helt i boks året før barna flytter over til ny avdeling, vil det allikevel være av nytteverdi å få bruke barnehagens rom, inne og ute, være på tur eller gjøre ting sammen med barn og voksne som allerede har tilhørighet dit de nye skal. Det kan også være lurt at voksne fra den nye avdelingen stadig er å se i barnets nåværende avdeling, slik at forutsetninger for trygghet allerede er til stede. Det er også verd å nevne at et samarbeid med foreldre i denne perioden også er svært viktig. Foreldre er ofte opptatt av det som skal komme til å skje med barnet, og da er det godt å ha klarlagt både hvilke barn som skal flyttes på, hvorfor og når, samt at informasjon om hvordan dette forberedes i barnehagen også formidles, så tidlig som mulig.

Faste dager

Sett gjerne av faste dager hele vårhalvåret, og særlig de siste to-tre månedene, hvor det legges opp til faste dager for disse aktivitetene, 2-3 ganger pr uke. Ved en slik måte å møte overgangen til ny avdelingen på, vil flere barn og voksne bli godt kjente i god tid før oppstart av nytt barnehageår og endelig bytte av avdeling. Erfaringer viser at de ofte søker hverandre også utenom disse fastlagte dagene, spesielt på uteområdet, og barna får større forutsetninger for å forstå det som kommer, når de er tilbake etter sommerferien. Det er sjelden «hokus pokus» å gjøre de kloke grepene, men det handler om at barnehagelærere må erkjenne behovene, sette av tid til å snakke sammen, bruke sin kunnskap og forstå hvordan barnehagens innhold kan flettes inn i alt vi gjør og skal gjøre i barnehagen vår. Dette er en fin måte å gjøre overgangene internt trygge og gode – en måte hvor vi helt klart setter barnet først!