Vi er klare

Nå har vi kommet til den delen av året hvor vi begynner å runde av. Vi har evaluert jobben vi har gjort og prosjektene vi har hatt. Vi avslutter noe og ser fremover mot noe annet. Ett nytt barnehageår venter på andre siden av sommerferien, og begynnelsen på neste barnehageår som kanskje blir litt annerledes enn tidligere.

Vi skal ha tilvenning med en gruppe barn som er født inn i en pandemi. De babyene som for det meste har vært hjemme med sin nærmeste familie. De som ikke har blitt sendt rundt fra fang til fang. De som kanskje ikke har vært hos besteforeldre på overnatting, og som ikke har fått øvet seg på løsrivelsen fra mor og far. Disse barna er vi forberedt på å ta imot. Som alle andre år. For ingen må tro at vi ikke har brukt koronaåret godt. Til tross for pandemi, restriksjoner og begrensninger på møtearenaer, har vi gjennom det siste året jobbet med fag, kompetanseutvikling, kvalitetsløft, og jobbet systematisk og grundig med emosjonsveiledning.

«Som profesjonsutøver får du tillit fra samfunnet til å utøve din profesjon på en forsvarlig måte. Det å være profesjonell innebærer å ta funderte valg, utøve profesjonelt skjønn og vite hva som er best i den enkelte situasjonen. Når vi setter omsorgsbegrepet sammen med profesjonsbegrepet får vi profesjonell omsorg» (Utdanningsforskning.no). Gjennom sertifisering, kurs, veiledning og øving har vi i FUS fått et helt konkret verktøy gjennom «Tuning Into Kids» (TIK) . Vi har jobbet med hvordan våre egne erfaringer og opplevelser kan påvirke måten vi utøver profesjonell omsorg. Hvordan bevissthet og refleksjon rundt egne erfaringer med følelser gjør oss bedre rustet til å håndtere barns emosjoner. Vi har skrevet praksisfortellinger og fått veiledning. Vi har gjennom rollespill øvd oss på hvordan vi skal tune oss inn mot barn. Og vi har tatt noen runder med oss selv og evaluert egen praksis.

Vi står igjen med ansatte som er forberedt på å ta i mot disse barna på tilvenning. Ansatte som anerkjenner dette lille menneske som ett helt individ med sine egne reelle følelser, med alle spektrene, fra glede til sorg. Under tilvenning skal vi anerkjenne den sorgen det kan være når det tryggeste de kjenner må dra. Det forstår vi, det respekterer vi og det tåler vi. For vi har øvd oss masse på å tåle barns følelser. Unngå avledning. Vi har øvd oss på å lukke munnen og ikke si så mye. Bare være der med barnet. Med en hånd på skulderen. Litt kos på ryggen. Ett varmt fang. Et anerkjennende sukk. Barna som er født inn i en pandemi skal ikke komme til ansatte som lurer på hvordan dette årets tilvenning skal bli. Vi er klare og forberedt på det som kommer Vi skal utøve den profesjonelle omsorgen, forankret i forskning, utviklingsteori, rammeplan og erfaring.