«Barnehagene åpner igjen 20. april» sier vår stødige statsminister i gårsdagens pressekonferanse. Hun sier samtidig at det er viktig å både videreføre og følge opp smitteverntiltak, samt at barnehageansatte nå får forberede seg på å ta imot barn og foreldre etter den mest omfattende og langvarig krise mange av oss har opplevd, i vårt ellers så trygge land. Det er nesten ufattelig det vi har vært vitne til, og det er nesten så en må gni seg i øynene fortsatt, for å tro at det faktisk er sant.

I skrivende stund har alle landets barnehager vært stengt i snart tre uker. Det har vært tre krevende uker for de fleste. En ny hverdag med hjemmekontor, hjemmeskole og «hjemmebarnehage». Foreldre som må sjonglere ulike roller og imøtekomme krav fra ulike instanser samtidig; de skal levere som ansatt på jobb, som lærer for sine barn og som mamma og pappa. Alle rollene er kjent fra tidligere, men slik hverdagen har blitt innehar man plutselig alle disse rollene på en og samme tid. I tillegg er kanskje du eller noen av dine nærmeste i risikogruppen for viruset som stadig kommer tettere på. Stress, press og frykt må sjongleres for å skape gode hverdager for barna våre.

Me er ein liten gjeng med toåringar og tre vaksne som skal leika ute på dei store barna sitt uteområde. Her er god plass og mykje å utforska. Barna går til toget, til skuta med rutsjebanen, til traktordekket i skogen og til reilene. Me vaksne følgjer etter og prøver støtte dei i utfordringane dei møter. Me stopper også opp for å reflektera over kor barna møtes og er saman, i samhandling der dei må kommunisera. Jo, litt på toget, litt i skuta der dei hjelper kvarandre opp for å rutsja og inne i leikehytta i sanden.

Årets foreldreundersøkelse er avsluttet og barnehager over hele Norge har blitt evaluert av foreldre. Foreldres tilfredshet og deres tilbakemelding på barnehagetilbudet baserer seg på kortere eller lengre møter på avdeling og i garderoben, på utviklingssamtaler, foreldremøter og kanskje noen månedsbrev og dagsrapporter. I FUS barnehagene er samtlige barnehager med på undersøkelsen og vi får som andre private barnehager, noe høyere score på tilfredshet enn de kommunale. Betyr det at private barnehager har bedre kvalitet enn kommunale basert på den årlige foreldreundersøkelsen?

Synet på barn er i ferd med å endre seg. Takket være forskning, blant annet på tilknytningsteori endrer voksnes syn på barn seg. Barn har en langt større status i samfunnet i dag enn tidligere. Studier peker på betydningen av å se barn som subjekt. Dette er også en del av læren på utdanningen vår. Likevel vil jeg mene at vi har en vei å gå. Vi lever i et samfunn som er preget av en kultur og en tradisjon som påvirker oss hvert minutt i vårt møte med barn. Vi handler på denne kulturen og på innlærte handlingsmønstre.

... kan oppleves som et problem i barnehagen. Hvorfor biter barn, og hva kan vi gjøre for å stoppe bitingen? Små barn har som kjent mange behov for å lære om verden de har blitt en del av. De sanser med hele kroppen, og særlig med munnen. Det ser vi allerede veldig tidlig i spedbarnsalder, ja, faktisk i fosterstadiet, at barns hender søker munnen. Hvorfor er det slik?

Kikker forsiktig inn gjennom vinduet på avdeling Småfrø. Jeg ser Susanne i rolig lek med et barn. De bygger med klosser, stabler og river ned, smiler til hverandre og uttrykket «jeg liker deg» er lett å se. Barnet kryper deretter på Susanne sitt trygge fang. «Han var ikke helt i form i dag etter å ha vært syk i flere dager, derfor valgte vi å ha han inne.» Med klump i halsen rusler jeg videre nedover gangen. Ser at hinderløypa er i bruk. Ivrige barn balanserer. Klatrer. Mister balansen. Faller. Prøver igjen, og lykkes. Bare magisk!

Hei! Jeg har noen ting å si om det å lede. Om det å ha oppgaven å lede andre mennesker. Det er litt av en oppgave det. Dette kan bli litt sånn av en leder for andre ledere, men det kan også handle om hvordan vi er mot hverandre hvis du greier å se litt mellom linjene, og kanskje overføre det til hverdagslivet ditt.