Etter konferansen for mangfold, i Bølgen i Larvik, 23. mai, sitter jeg igjen med noen tanker om at det ikke er helt enkelt å vite hvilket ord eller begrep jeg skal bruke, når jeg skal sette ord på noe annet enn det jeg forbinder med «norsk».
Det er virkelig lykke blant barna i barnehagen når de får hjemmelaga tomatsuppe med makaroni. Barna elsker tomatsuppe, men mange ser ikke helt gleden rundt denne røde gugga. Jeg var en av dem, og jeg var ikke noe glad i smaken. Jeg spiser tomat, tomatsaus, ketchup, men tomatsuppe går ikke. Hvorfor ikke?
I disse dager stormer det rundt den kommende bemanningsnormen, og hvorvidt den er god nok eller ikke. Jeg skal ikke gå inn i den debatten her, men peke mot hva jeg mener ansatte i våre barnehager bør ha med seg i ryggsekken, av kunnskap, verdier og holdninger.
Sjøhagen FUS barnehage bruker leken som utgangspunkt for læring, glede, mestring og utvikling av sosial kompetanse. For å inspirere til lek og læring har vi etablert lekekasser med forskjellige tema som; doktor, frisør, cafe, butikk, sjørøver og buss. Innholdet i lekekassene har vi fått av foreldre, personal og kjøpt i bruktbutikker. De ansattes rolle i leken er å skape innbydende lekearenaer.
Skildringen av hva som kan skje når det «ikke skjer noe», dersom man har tid til å vente..
Den kommer like plutselig som alt annet i barnehagehverdagen. Plutselig kan 1-åringen gå, og 2-åringen har sluttet med bleie. 5-åringen har knekt lesekoden, og kan skrive sitt eget navn. Men i dette tilfellet kom det som lyn fra klar himmel. Hvordan forbereder man seg til slike «lynnedslag», og hvordan gjør man det beste ut av en slik situasjon?
Den siste tida har det meldt seg eit behov hos meg - eit behov om å rette opp att i korleis ein 1-2 åring har det i barnehagen. Det har vore mykje i media om 1- åringen er klar for å byrje i barnehagen eller ikkje, for få vaksne og høge stresshormon hos dei yngste.
En ny og spennende hverdag – sommerfugler i både store og små mager – det er skolestart. Det er nytt, det er spennende, det er viktig. Men leken får mindre plass. Skolen beskytter ikke barnets lek på den måten leken har vært beskyttet i barnehagen. Likevel er leken fortsatt viktig.